Jump to main content Jump to navigation Jump to footer

Veiledning : Tolke og sammenligne miljødeklarasjoner (EPD)

En Environmental Product Declaration (EPD) er et standardisert dokument som oppsummerer et produkts miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet. Basert på livsløpsanalyse (LCA) gir den et objektivt grunnlag for å sammenligne byggematerialer.

EPD-er kan oppleves som tekniske og kompliserte. Vi har laget en enkel guide som viser de 4 viktigste tallene du bør fokusere på, hvorfor de er avgjørende, og hva de faktisk forteller deg. I tillegg finner du en ordliste som forklarer sentrale begreper.

Når du har gått gjennom veiledningen, vil du ha en praktisk forståelse av hvordan du tolker og sammenligner EPD-er for ulike byggematerialer – en verdifull ferdighet når du skal ta gode materialvalg. Vi bruker vår egen EPD for Oppdalskifer naturplan med hugget eller saget kant, som eksempel. Slik får du både en innføring i hvordan du bruker EPD-er og et konkret innblikk i Oppdalskiferens miljøegenskaper.

Ordforklaringer

Miljørelaterte begrep
  • CO₂-ekvivalenter (CO₂-ekv):
    En måte å måle klimagassutslipp på. Det regnes om til hvor mye CO₂ som ville hatt samme effekt på klimaet. Tenk på det som en felles «valuta» for alle typer klimagasser.
  • Globalt oppvarmingspotensial (GWP):
    Viser hvor mye et materiale bidrar til global oppvarming. Jo lavere tall, desto bedre for klimaet.
  • Ozon-nedbrytende potensial (ODP):
    Forteller hvor mye et materiale påvirker ozonlaget. Ozonlaget beskytter oss mot skadelig UV-stråling.
  • Forsuring (AP):
    Måler hvordan utslipp bidrar til sur nedbør som kan skade naturen. Lavt tall = mindre miljøskade.
  • Overgjødsling (EP):
    Viser hvor mye næringsstoffer (som nitrogen) materialet bidrar med til naturen. For mye kan føre til algeoppblomstring i vann.
  • Fotokjemisk oksidantdannelse (POCP):
    Handler om bidrag til smog og luftforurensning. Lavt tall betyr renere luft.
Livsløpsrelaterte begrep
  • Livsløpsanalyse (LCA):
    En helhetlig vurdering av miljøpåvirkning fra «vugge til grav» – fra utvinning av råvarer til avfallshåndtering.
  • Vugge-til-grav:
    Hele livssyklusen til et produkt: produksjon, transport, bruk, og hva som skjer etter bruk.
  • Vugge-til-port:
    Bare produksjonsfasen, frem til produktet er klart for levering.
  • Modul A1-A3:
    Viser miljøpåvirkning fra råmateriale (A1), transport til fabrikk (A2), og produksjon (A3).
  • Modul A4-A5:
    Handler om transport til byggeplass (A4) og montering (A5).
  • Modul B (B1-B7):
    Påvirkning i bruksfasen, som vedlikehold og energibruk.
  • Modul C (C1-C4):
    Hva skjer når bygget rives? Viser utslipp fra riving, avfallshåndtering og resirkulering.
  • Modul D:
    Bonusmodul! Viser miljøgevinster ved ombruk og resirkulering etter endt levetid på prosjektet materialet er installert på.
Energibruk og ressurser
  • Abiotisk uttømmingspotensial (ADP): Viser i hvilken grad et produkt bidrar til uttømming av ikke-fornybare ressurser som metaller og mineraler.
  • ADP (kg Sb-ekv): Måleenhet for abiotisk uttømmingspotensial, oppgitt i antimon-ekvivalenter (Sb-ekv). Antimon (Sb) er et metall som brukes som en «referanse» for å sammenligne hvor alvorlig uttømmingen av forskjellige ressurser er. Når vi ser f.eks. «kg Sb-ekv», betyr det at ressursuttømmingen tilsvarer en viss mengde antimon. Jo høyere tallet er, jo mer påvirker materialet til å tømme jordens begrensede ressurser.
  • ADPM (Abiotic Depletion Potential for Minerals and Metals) er en mer spesifikk variant av ADP som kun fokuserer på uttømming av metaller og mineraler. Det er her enheten kg Sb-ekv (antimon-ekvivalenter) brukes som referanse.
  • ADPE (MJ) måler uttømming av fossile ressurser generelt, inkludert både energiressurser og råmaterialer som kan brukes til annet enn energi. Det inkluderer f.eks. olje som brukes som kjemisk råstoff, ikke bare som brennstoff.
  • NRPE (MJ) måler spesifikt den ikke-fornybare energien som er brukt som energikilde i produksjonsprosessen.
  • Primærenergi (PENRE/PERE):
    Totalt energiforbruk i produksjonen.
    • PENRE = Ikke-fornybar energi (fossilt brensel)
    • PERE = Fornybar energi (som sol og vannkraft)
  • Forbrukt energi:
    Hvor mye strøm eller drivstoff som brukes i ulike faser av materialets livsløp.
  • Materialgjenvinning:
    Når materialet kan brukes om igjen i stedet for å bli avfall. Bra for miljøet!
  • Avfallskategorier:
    • Farlig avfall: Krever spesiell håndtering.
    • Ikke-farlig avfall: Kan håndteres som vanlig avfall.
    • Radioaktivt avfall: Ikke vanlig for byggematerialer, men relevant i noen tilfeller.
Tekniske begrep
  • Funksjonell enhet:
    Grunnlaget for å sammenligne materialer. For eksempel: «1 m² skifer med 60 års levetid.»
  • Deklarert enhet:
    En standardisert måleenhet som brukes i EPD-en, som f.eks. 1 tonn eller 1 m².
  • Tjenesteytelse (Performance):
    Hvordan materialet fungerer i praksis – f.eks. slitestyrke eller holdbarhet.
  • Bøyestrekkfasthet:
    Hvor mye et materiale tåler før det knekker ved bøying. Granitt har f.eks. lavere bøyestrekkfasthet enn skifer.

De 4 viktigste tallene i en EPD:


1. Globalt oppvarmingspotensiale (GWP):

Hva er det?

Viser klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter (kg CO2-ekv). Se forklaring under «Miljørelaterte begrep» i ordforklaringene.

Tallet forteller om et material sitt karbonavtrykk fra produksjonsfasen, dvs. miljøpåvirkning fra råmateriale (A1), transport til fabrikk (A2), og produksjon (A3).  Lavere GWP = bedre for klimaet.

Sammenlign med andre materialer for å se hvilket som har minst karbonavtrykk fra produksjonen ved å sammenligne GWP-tallet du finner i materialenes EPD. 

Hvorfor viktig?

Gir en direkte indikasjon på materialets karbonavtrykk fra produksjonsfasen.

Er tallet høyt eller lavt?

For Oppdalskifer er GWP for produksjonsfasen (A1-A3):

Hugget kant: 86,0 kg CO₂-ekv per tonn
Saget kant: 109,0 kg CO₂-ekv per tonn

Disse tallene er svært lave sammenlignet med andre byggematerialer. Oppdalskifer har 2–7 ganger lavere karbonavtrykk enn feks keramisk flis, betongheller og granitt.

Dette gjør Oppdalskifer til et svært klimavennlig valg, med et markant lavere karbonfotavtrykk enn mange vanlige alternativer i bygg- og anleggsbransjen.

Hvor finner du tallet?

Tallene er skrevet i eksponentialnotasjon, som brukes for å forenkle svært store eller små tall. Plusstegnet etter «E» angir hvor mange plasser desimalpunktet skal flyttes til høyre.

Se under kapittelet «LCA: Resultater». Gå inn i tabellen «Miljøpåvirkning» og se i raden «GWP (kg CO₂-ekv)» og i kolonnen «(A1-A3)». Det er en kolonne for skifer med hugget kant og en for saget kant.

2. Energiforbruk (NRPE)

Hva er det?

Viser hvor mye ikke-fornybar energi som brukes i produksjonen, målt i megajoule (MJ). Dette inkluderer energi fra kull, olje og gass brukt i utvinning, transport og bearbeiding av materialet.

Hvorfor viktig?

Høyere energibruk gir større miljøpåvirkning, særlig hvis energien kommer fra fossile kilder.

Er tallet høyt eller lavt?

For Oppdalskifer er energiforbruket i produksjonsfasen (A1-A3):

Hugget kant: 1 180 MJ per tonn
Saget kant: 1 480 MJ per tonn

Dette er lavt for et materiale med svært lang levetid. Til sammenligning kan keramiske fliser kreve 4 000–8 000 MJ per tonn, mens betongheller ofte ligger på 1 500–3 000 MJ per tonn. Oppdalskifer har generelt et langt lavere energiforbruk enn mange alternative byggematerialer, bl.a fordi en stor andel av produksjonen er manuelt håndverk.

Hvor finner du tallet?

Tallene er skrevet i eksponentialnotasjon, som brukes for å forenkle svært store eller små tall. Plusstegnet etter «E» angir hvor mange plasser desimalpunktet skal flyttes til høyre.

Se under kapittelet «LCA: Resultater», i tabellen «Ressursbruk», raden «NRPE (MJ)», kolonnen «(A1-A3)».

3. Forbruk av ikke-fornybare ressurser (ADPM og ADPE)

Hva er det?

Beskriver bruken av ulike typer ikke-fornybare ressurser i produksjonen. ADPM viser bruken av mineralressurser, mens ADPE viser bruken av fossile ressurser som olje, kull og gass. Jo lavere tall desto bedre da det viser at produksjonen forbruker færre ikke-fornybare ressurser.

Tallene for mineralressursene oppgis i enheten «kg Sb-ekv». Se forklaring under «Energibruk og Ressurser» i ordforklaringene.

Hvorfor viktig?

Høy ressursbruk betyr større belastning på miljøet og kan føre til knapphet på viktige råvarer i fremtiden.

Er tallet høyt eller lavt?

For Oppdalskifer i produksjonsfasen (A1-A3):

Mineralressurser:
Hugget kant: 0,000257 kg Sb-ekv per tonn
Saget kant: 0,000497 kg Sb-ekv per tonn

Fossile ressurser:
Hugget kant: 1 170 MJ per tonn
Saget kant: 1 500 MJ per tonn

ADP-tallene for ulike materialer kan variere betydelig avhengig av produksjonsmetoder, råmaterialer og prosesser som benyttes. For å sette tallene i perspektiv: Generelt regnes et ADPM-tall under 0,001 kg Sb-ekv som lavt for byggematerialer, og Oppdalskifer ligger godt under dette referansepunktet. De fleste andre byggematerialer har langt mer energikrevende produksjonsprosesser enn Oppdalskifer som i stor grad bearbeides for hånd.

Oppsummert har Oppdalskifer en minimal påvirkning når det gjelder uttømming av ikke-fornybare ressurser, både i form av mineraler og fossile ressurser.

Hvor finner du tallet?

Tallene er skrevet i eksponentialnotasjon, som brukes for å forenkle svært store eller små tall. Minus/plusstegnet etter «E» angir hvor mange plasser desimalpunktet skal flyttes til venstre/høyre.

Se under kapittelet «LCA: Resultater», i tabellen «Miljøpåvirkning», radene «ADPM (kg Sb-ekv)» og «ADPE (MJ)«.

4. Vannforbruk (W)

Hva er det?

Viser hvor mye ferskvann som brukes i produksjonen, målt i kubikkmeter (m³). Lavere vannforbruk betyr mindre belastning på vannressurser.

Hvorfor viktig?

Et høyt vannforbruk kan belaste lokale vannressurser, noe som er særlig problematisk i områder med begrenset tilgang på rent vann. I tillegg kan høyt vannforbruk føre til økt risiko for forurensning av vannkilder (dersom produksjonsprosesser genererer forurensende stoffer som slippes ut i vannet).

Er tallet høyt eller lavt?

For Oppdalskifer i produksjonsfasen (A1-A3):

Hugget kant: 1,53 m³ per tonn
Saget kant: 4,45 m³ per tonn

Oppdalskifer har fra lavt til moderat vannforbruk sammenlignet med flere andre byggematerialer. Produktene av Oppdalskifer som ikke er tykkelsesjustert har et svært lavt vannforbruk, mens tykkelsesjustert skifer ligger på et nivå tilsvarende flere keramiske fliser og annen naturstein (10–16 m³ per tonn).

Hvor finner du tallet?

Tallene er skrevet i eksponentialnotasjon, som brukes for å forenkle svært store eller små tall. Plusstegnet etter «E» angir hvor mange plasser desimalpunktet skal flyttes til høyre.

Se under kapittelet «LCA: Resultater», i tabellen «Ressursbruk», raden «W (m³)».

Oppsummert

Oppdalskifer har et lavt globalt oppvarmingspotensial og et betydelig lavere karbonavtrykk enn de aller fleste alternative materialer. Energibruken fra ikke-fornybare kilder er markant lavere enn for eksempel keramiske fliser og betong, og forbruket av ikke-fornybare ressurser er svært lavt sammenlignet med mer energikrevende materialer. Vannforbruket er lavt/på samme nivå med mange andre stein- og flismaterialer.

3 gode tips til slutt!

Se på helheten: Vurder både produksjonsutslipp og materialets levetid.

Spør om EPD-er: For sammenligning, be leverandører om EPD-er for alle materialer du vurderer.

Bruk EPD Norge: EPD-er publisert på www.epd-norge.no er verifisert og kan sammenlignes direkte.

Vi beklager, men du bruker en versjon av Internet Explorer som ikke støttes av dette nettstedet. Nettleseren oppdateres ikke lenger av Microsoft og kan derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko. Vi anbefaler at du bruker en annen nettleser. Velkommen tilbake!