Lys Oppdal og Offerdalskifer har svært god bøystrekkfasthet [opptil 46,5 MPa] og vi har en standardtykkelse på 2,5 cm på skifer til pidestall-system. Minera Skifer har utført tester i samarbeid med sammen med CBI/SP i for å fastsette dimensjonering av skiferplater til bruk på pidestallsystem. Belastningsmessig holder det med en tykkelse på 2 cm, men for tyngde og stabilitetens del anbefaler vi en tykkelse på 2,5 cm.
Tekst: Karl-Johan Loorents, geolog
Til beregning av en steinplates dimensjonerende tykkelse finnes det en rekke metoder som kan anvendes, blant annet blir EN 1341:2012 Annex A mye anvendt. Denne beregningsmetoden er en forenklet metode og er nyttig for en rekke ulike typer naturstein og konstruksjoner. Erfaring fra en rekke prosjekter er imidlertid at denne beregningsmetoden konsekvent gir konservative verdier.
På denne bakgrunn har Minera Skifer gjennomført et testprosjekt sammen med CBI Betonginstitutet (CBI/SP) i Borås i Sverige for å sammenligne beregnede verdier med verdier basert på direkte testing av et antall faste dimensjoner.
Prøveserien ble utført med plater av Offerdalsskifer i følgende dimensjoner; 500 x 400 x 25, 500 x 400 x 30, 800 x 400 x 25 og 800 x 400 x 30 mm. Det ble testet 12 stk. plater av hver dimensjon, totalt 48 stk.
Til testingen ble det brukt en elektromekanisk materialprøvemaskin og lasten ble påført som beskrevet i standard for slik testing. Belastningen ble påført en 100 mm aksling som simulerte en statisk utbredd punktlast. Et lasttilfelle som simulerer et lastebilhjul eller en støttelabb fra en kran.
Skiferplatene ble montert på støtter (Terra Level Pedestals) og instrumentert med deformasjonsgivere.
Prøveresultatene vises i Tabell 1 under.
Kolonnen «Bruddlast» viser middelverdi for respektive prøveserie (dimensjon) ved brudd. Bøystrekkfastheten for platene oppgis som karakteristiske verdier (ref. f.eks. EN 12372 Annex A, sammenlignet med laveste forventet verdi). Verdier for beregnet tykkelse er basert på forenklet beregningsmetode i EN 1341 Annex A, med sikkerhtsfaktor (Fs) 1, samt verdier vist i Tabell 1 for å beregne dimensjonerende tykkelse.
For å verifisere presisjonen mellom målte og beregnede verdier anvendes resultat – dimensjon (lengde og bredde), bruddlast og bøystrekkfasthet – fra testingen i den forenklede beregningsmetoden. Dette steget klargjør faktisk bruddlast for en plate av en bestemt dimensjon, hvilken verdi som kan sammenlignes med beregnet verdi. Kolonnen «Forskjell i tykkelse» viser den prosentuelle forskjellen for faktiske verdier og beregnede verdier.
Prøveresultatene viser at den forenklede beregningsmetoden i EN 1341 genererer konservative verdier for skifer med de dimensjonene som er testet.
Prosjektet har også gjort en sammenligning mellom EN 1341 og EN12372 for å finne en generell måte til å beregne tillatt last på en plate som er montert på pidestallsystem. Prismer ble saget ut av material fra prøveserien og testet som beskrevet i EN12372. Resultat for bøystrekkfasthet for disse prismene ble sammenlignet med tidligere målte verdier for platene (Tabell 1). Metodesammenligningen viser at bruddlasten overvurderes. Der er derfor ikke gunstig å anvende EN 12372 til beregning av tillatt last for plater som er montert på pidestallsystem.
På bakgrunn av ovenstående anbefaling og erfaring med bygging med skifermateriale, er dette en anbefaling.
Når det gjelder dimensjonering av plater som er aktuelle for montering på pidestallsystem, forutsatt hensyn til empirisk kunnskap og resultater fra den gjennomførte testingen hos CBI/SP, kan følgende tommelfingerregler anbefales:
Vi beklager, men du bruker en versjon av Internet Explorer som ikke støttes av dette nettstedet. Nettleseren oppdateres ikke lenger av Microsoft og kan derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko. Vi anbefaler at du bruker en annen nettleser. Velkommen tilbake!
