I en skråning ned mot Hardangerfjorden ruver nemlig en moderne enebolig – kledd i glitrende Offerdalskifer. Her smelter tradisjoner og modernitet sammen på flere måter enn én.
– I flere hundre år har skifer blitt brukt som byggemateriale. For oss som er herfra, er skifer en del av vår identitet. På den andre siden av fjorden finner du et brudd hvor det har vært drift siden middelalderen! Å holde på slike tradisjoner er viktig for meg, sier Holstad.
Samtidig var han opptatt av å forene gamle materialer med moderne teknikker. Like nedenfor huset hans står et naust med et skifertak bestående av store, tradisjonelle firkantheller. Han kunne kopiert uttrykket, men ville heller at det bare skulle rime.
– Det er en ny tid nå. Jeg ønsket å vise at det var mulig å bruke dette tradisjonsrike materialet på en ny måte. Skifer er faktisk ikke forbeholdt tak, og det kan gi et stramt, moderne uttrykk om du bare gjør det riktig, forteller Holstad.
Sammen med en arkitekt fikk han laget en skisse til fasade. Linjene er rette, det er ingen overlapp – og tilsynelatende heller ikke noe mønster. En slik flat tekking la også til rette for en fiffig monteringsteknikk.
– Jeg har rett og slett limt dem på. Det krever litt tålmodighet og nøyaktighet, men gjør du det riktig, får du utrolig bra heft. Noen frykter at det ikke holder, men ikke én flis har vært i nærheten av å falle av på disse årene. Jeg får ikke rikket dem om jeg bruker hele kroppsvekten min engang, forteller Holstad.
Selv om Holstad ikke er noen håndverker, har han egenhendig limt alle flisene på husets fasade. Det tror han flere kan greie. Se monteringsveiledning for Limt Ventilert Skiferfasade.
– Det er kanskje ikke noe for alle, men er du relativt handy, planlegger godt og tar deg god tid, så er dette overkommelig. Mitt tips om du skal gjøre mye selv, er å ha bruke en totalentreprenør. Da har du bare én kontaktperson å forholde deg til, og det blir lettere å få til et fint samarbeid mellom deg, byggeleder og arkitekt.
Resultatet taler for seg selv. Gjennom dagen glitrer skiferen i harmoni med vannet i Hardangerfjorden. Fra soloppgang til solnedgang serverer fasaden ulike symfonier av fargespill.
– Det er noe av grunnen til at jeg valgte Offerdalskifer. Den har en vakker glans, og så er det en stor variasjon i strukturen. Du finner den i både grov og fin overflate, og lys så vel som mørk. I tillegg ligger den nærmest den lokale skiferen her i Hardanger, forteller Holstad. Se vårt utvalg av fasadeskifer.
Men det var mer enn både tradisjoner og utseende som gjorde at Holstad valgte å kle boligen sin i skifer.
– Vestlandet er jo kjent for ganske kraftig uvær. Det kan være rått og kaldt, og på denne siden av fjorden får vi både østavind og sjøsprøyt. Skiferen tåler alt det der, og jeg trenger ikke engang tenke på vedlikehold. I løpet av disse fem årene har jeg vel kanskje brukt en time på å spyle veggen, og det er det hele.
For Holstad gir det en godfølelse å se på veggen og vite at den aldri kommer til å kreve noe mer arbeid. Det hender han småerter naboene ved å tilby dem malerkoster han har liggende til overs.
– Og det gjelder jo ikke bare i min levetid. Jeg bygde dette huset i forbindelse med at datteren min flyttet hjem igjen. Nå er vi tre generasjoner som bor her, og det er fint for meg å tenke på at dette er uendelig og bestandig, sier han og avslutter:
– Denne 650 millioner år gamle skiferen tåler nok noen hundre år til.
Arkitekten som hjalp Holstad med huset, Lars Berge, trådte selv sine barnesko i Kvam. Dermed var det kanskje ikke så rart at også Berge hadde en forkjærlighet for skifer.
– Jeg er fra en gammel gård, ei lita mil unna huset til Holstad, og vi hadde 18 skifertak bare på den gården. Det er noe jeg er veldig glad i, og jeg har lagt to skifertak selv bare i løpet av de siste årene. Det er som yoga for meg, sier Berge.
Han hadde i utgangspunktet sett for seg skifer med overlapp også på huset til Holstad, men var raskt med på ideen om flat tekking.
– Dette med å lime dem flatt var både en materialeffektiv og rask måte å gjøre det på. Da kunne vi dele opp hellene slik at de var lette å håndtere, og så får du en evigvarende kledning. Dette er absolutt mulig for flere få til selv.
Også Berge er stolt av det ferdige resultatet. Da Holstad gav beskjed om at skiferen var ferdiglimt, kjørte han rett ned for å inspisere.
– Det ble rett og slett kjempefint. Offerdalskiferen har jo dette skinnet, og du får en fasade som gir mye. Og så er det mye snakk om «vedlikeholdsfritt» for tiden. Det forbindes nok ofte med ganske kjipe materialer, men dette er jo faktisk vedlikeholdsfritt, og alt annet enn kjipt.
Når han ser tilbake på det, forteller arkitekten at han gjerne skulle gjort det igjen. Og han tror at skifer hadde blitt langt mer brukt dersom flere hadde mer kunnskap om materialet.
– Det som ofte skjer, er at det prises inn en usikkerhet fordi skifer i dag er et relativt uvanlig materiale, og så ender bygget til slutt opp med å bli ganske konvensjonelt. Men faktum er at det slett ikke behøver å bli dyrere enn andre materialer, i alle fall ikke over tid.
– Skifer behøver jo aldri byttes ut.
«Offerdalskiferen har jo dette skinnet, og du får en fasade som gir mye. Og så er det mye snakk om «vedlikeholdsfritt» for tiden. Det forbindes nok ofte med ganske kjipe materialer, men dette er jo faktisk vedlikeholdsfritt, og alt annet enn kjipt.»
Lars J. Berger
Arkitekt og landskapsarkitekt, LJB AS