Foto: Heidi Dokter

Da Marthe Hanestad Aksnes kjøpte ny tomannsbolig i Asker, fulgte det med en utfordring: Hvordan kunne hun utnytte utearealet bedre – samtidig som både bolig og gårdsplass blendet inn i terrenget? Løsningen fant hun blant annet i skiferens verden.

Aksnes, som er en erfaren arkitekt, hadde gitt avkall på hagen da hun flyttet til den vertikaldelte tomannsboligen. Det nye huset var stort, men lå i et bratt terreng og manglet utendørs oppbevaring / redskapsbod.

– Huset ligger i en fjellskråning som ble sprengt ut på 80-tallet, og vårt ønske var jo at den nye utvidelsen skulle gjøre minst mulig av seg. Samtidig hadde vi et kjempebehov for både bodplass og en bedre utnyttelse og utforming av inngangsområdet.

Det første de gjorde, var å bygge boden inn i terrenget på tre sider. Uteområdet rundt hadde et rufsete, men stilig preg – med mose, synlig fjell og ville vekster. Det var kvaliteter de ønsket å bevare.

– Spørsmålet var hvordan vi skulle få til det med den nye oppfyllingen rundt boden. Fra før hadde vi en gruslagt gårdsplass, men den irriterte vi oss over, blant annet fordi den skled ut i veien. Så da ble spørsmålet hvor «hardt» vi ønsket å ha det, forteller hun.

De lette frem masse inspirasjon til gårdsplassen og vurderte flere løsninger underveis. Det eneste de visste, var at de ville ha inn enda mer grønt – og at de ikke skulle ha asfalt. Et av alternativene de kikket på, var en armert gressplen.

– Det ser bra ut, og er effektivt med tanke på vannfordrøyning, men er vanskelig å få til. Det som ofte skjer, er at sola varmer opp betongen slik at gresset visner. Så vi slo det fra oss, og har beholdt en løsning med grus.

Vi tilbyr også dekorstein i skifer (Offerdal skifferkross).

I tillegg ønsket de tilkomst til terrassen som er plassert oppe på den nye boden. Det betydde at de trengte en slags trapp – som i størst mulig grad skulle gli inn i naturen. Derfor ville absolutt ikke ha kinesisk granitt, siden denne ikke har en farge som naturlig glir inn i fargene på eiendommen.

– Vi vurderte også støpt, skarpskåren betong som en kontrast til det naturlige. Det blir ofte kult, men her var det allerede så lite ekte natur igjen, forklarer Aksnes.

Men så fant de løsningen. Inspirert av japanske hager skulle de bruke tråkkheller til å lage en glidende overgang mellom grus og gress ved inngangspartiet. Materialvalget falt på norsk skifer, nærmere bestemt lys Oppdalskifer – og resultatet ble et helt spesielt mønster.

– Vi ønsket ikke skarpe overganger, hverken langs huset eller ut mot veien, så vi la skiferhellene slik at de «hopper» frem og tilbake med knekket kant. Det fremstår mer naturlig, og slik klarer vi å veve gårdsplassen sammen på en stilig måte, forklarer hun.

De valgte også å gå for massive skifertrinn av lys Oppdalskifer i trappen, og fikk alle trinn tilpasset etter ønsket mål.

– Ikke bare var mye raskere enn å støpe, men det ble utrolig fint. Når det fortettes, er det viktig å bevare det naturpreget man kan, og da er det perfekt med et naturprodukt som skifer.

De er veldig fornøyde med resultatet – og flere besøkende har gitt sine tomler opp. Familien pleier ikke å parkere på tråkkhellene, men den 5 centimeter tykke skiferen tåler veldig godt at du kjører på den om du ønsker.

– Så om du ikke vil flislegge hele oppkjørselen, kan du kan alltids vurdere å bare bruke skifer i kjøresporene, sier hun, og legger til et tips til alle som tenker å gjøre noe med gårdsplassen sin:

– Se gjerne tilbake til hvor enkelt man gjorde det før i tiden. Tenk miljø, evnen underlaget har til å suge opp vann, og tenk begrenset. Velg heller fem skikkelig fine fliser som du faktisk går på!