Miljøsammenligning: skifer i møte med alternative materialer

Fasadeskifer montert med kroksystem er sammenlignet med malt trekledning (Norge), Porcellanato (Italia) og komposittplater (Norge).
Resultat:
Lys Oppdalskifer natur har vesentlig lavere klimagassutslipp enn Porcellanato, med en reduksjon på ca. 9 000 kg CO₂-ekv for 200 m² fasade. Offerdalskifer har også lavere utslipp enn Steni og trekledning under samme forutsetninger.
Ved å spesifisere Lys Oppdalskifer natur i stedet for Porcellanato fra Italia for en fasade på 200 m², kan klimagassutslippene reduseres tilsvarende det totale strømforbruket til elektrisk oppvarming av en gjennomsnittlig norsk enebolig (150 m²) i nærmere fire år.
Skiferfliser i Offerdal og Oppdal sammenlignes med norsk granitt (bearbeidet i Europa), spansk marmor, samt parkett og laminat fra Mellom-Europa.
Resultat:
Offerdalskifer gir 7 000 kg CO₂-ekv lavere utslipp enn laminat ved 200 m² gulvflate. Lavt karbonavtrykk og lang levetid gjør skifer til et konkurransedyktig gulvmateriale med hensyn til miljøregnskap.
Ved å velge Offerdalskifer fremfor laminat fra Mellom-Europa til 200 m² innendørs gulv, reduseres utslippene tilsvarende tre års daglig bilkjøring (15 000 km per år) med en gjennomsnittlig bensinbil.
For belegning sammenlignes skifer med betongheller, miljøasfalt, portugisisk granitt og norsk granitt bearbeidet i Europa. Materialtykkelser er tilpasset teknisk ytelse (bl.a. bøyestrekkfasthet).
Resultat:
Bruk av Offerdalskifer gir 26 720 kg CO₂-ekv lavere utslipp enn norsk granitt bearbeidet i Europa ved 200 m² areal. Granittens behov for større tykkelse og høyere prosessenergi bidrar til betydelig utslippsdifferanse.
Et utendørs areal på 200 m² dekket med norsk granitt bearbeidet i Europa i stedet for Offerdalskifer natur gir et økt CO₂-utslipp på 26 720 kg – tilsvarende utslippene fra 213 tur-retur flyreiser mellom Oslo og Trondheim.
Merk: Sammenligningene bygger på et standardisert scenario og må sees som en indikasjon. Faktiske utslipp vil kunne variere med prosjektets plassering, materialvalg og tekniske løsninger. Analysene kan brukes som beslutningsgrunnlag i tidlige faser, men bør suppleres med vurderinger tilpasset det enkelte prosjekt.
Forutsetninger og metode: Analysen er utført av Asplan Viak i 2022 og baserer seg på produksjons-, prosess- og transportdata for et standardisert prosjekt lokalisert i Oslo. Alle utslipp er oppgitt i CO₂-ekvivalenter og dekker modul A1–A4. For materialer med kortere levetid er nødvendige utskiftninger inkludert i beregningene.
Bakenforliggende konstruksjoner og prosjektspesifikke tilpasninger er ikke inkludert. Andre tilgjengelige EPD-er kan vise avvikende tall avhengig av produsent og metode.