Han hadde alltid likt seg godt i sommerhytta ved Åsenfjorden i Trøndelag. Men den fjellkjære – og folkekjære – RBK-legenden kjente etter hvert på høydedragets kall. Så da han kom over drømmetomta på Oppdal, var han solgt. Her ville han ha ei fjellhytte.

– Vi gikk gjennom alternativene og landet på at Saltdalshytta ville være riktig her. Det var ei hytte vi synes var fin på alle måter. Men da vi etter hvert skulle velge tak, måtte vi stoppe litt opp.

Mini og kona Anita hadde lagt merke til at de fleste andre på hyttefeltet hadde torvtak. Fint nok, syntes de, men passet det til ei Saltdalshytte?

– Til slutt landet vi på at vi skulle legge vanlige bord. Men det var frem til vi så noen som hadde skifertak av bruddskifer. Da visste vi at dette var noe vi måtte ha, sier han.

En stor bonus var det selvsagt at skiferen var fra Oppdal. Han kaller det å være på stedet med hud og hår.

– Vi har brukt lokale entreprenører hele veien, og det har vært viktig for oss med kortreiste og bærekraftige materialer. Og så er jo Oppdal veldig kjent for skiferen sin, så vi følte dette passet bra.

Selv om paret relativt nylig hadde tråkket inn i skifertakets forunderlige verden, hadde de rukket å skaffe seg en klar formening om hvordan resultatet skulle se ut. Så da de halvveis i takleggingen la merke til at håndverkeren hadde lagt takstein av skifer på en rett linje, var kone Anita raskt ute med pekefingeren.

– Vi skulle jo ha et villhelletak, med bruddskifer liggende i et røft, tradisjonelt uttrykk. Så da måtte de rett og slett legge hele greia på nytt, humrer Mini.

Den snuoperasjonen tok heldigvis oppdalingene i Norheim Natursten på strak arm. Og etter at de ordnet opp og la takskiferen slik den skulle, var både Mini og Anita storfornøyd.

– Det ble strålende. Helt strålende. Vi var påpasselige med å sjekke vekt og sånn på forhånd, men et torvtak er faktisk tyngre! Og i tillegg holder det seg i samme farge for alltid, sier han.

Vedlikeholdsfritt, kortreist og unikt. Men fremfor alt vakkert, synes Mini. Så fint synes paret det ble, at selv den lille boden fikk seg skifer på taket.

– For meg er det ikke noe tvil om at det hever kvaliteten. Med måten det ligger på, passer det også godt inn i naturen rundt. Det synes i alle fall jeg.

Nå er det nemlig, ifølge Mini selv, nesten umulig å bevege seg i området uten å kunne skimte taket med de grå bruddhellene. Ja, faktisk er han blitt kjent for det der oppe.

– Her er jeg han med skifertaket. Jeg er jo den eneste, så det kan jo være det er jeg som tar feil. Men det tror jeg jo ikke, sier han og avslutter:

– Spør du meg, har vi det fineste taket på hele Gjetberget!