Ombrukscase med skifer

Skifer har i utgangspunktet et ombrukspotensial på 100 %. For å realisere dette fullt ut, må løsninger for produksjon, transport, montering og lagring optimaliseres. Materialets sirkularitet er avhengig både av dets fysiske egenskaper og av planleggingsprosessen i prosjektet.
Valg av innfestingsmetode, bevisst demontering og tilrettelagt lagring gjør det mulig å videreføre skifer fra ett bygg til et annet uten materialtap. Dette forutsetter at ombruk vurderes allerede i de tidlige fasene av prosjektering.
Sirkulære materialstrategier krever faglig kunnskap og tverrfaglig koordinering. Arkitektonisk, økonomisk og teknisk bærekraft må ivaretas samtidig. Dokumenterte eksempler viser hvordan skifer fra eksisterende konstruksjoner er gjenbrukt i nye bygg med full materialutnyttelse.
Oversikt over innnfestingsmetoder for skifer der hele skifermengden kan demonteres og gjenbrukes uten materialtap. Veiledning for demontering, rengjøring og lagring er inkludert.
DALEVEIEN, STAVANGER
Fasadeskifer fra et kontorbygg eid av Lyse Energi ble demontert i forbindelse med rivning av en yttervegg etter 20 års bruk. Skiferen ble lagret med formål om fremtidig gjenbruk, etter initiativ fra prosjektleder og sivilingeniør Jon Aarrestad.
I 2025 blir materialet remontert som fasadekledning på to horisontaldelte tomannsboliger utenfor Stavanger.
Skiferen ble opprinnelig montert med et ankersystem der spadebolter gikk gjennom hull i skiferplatens kant som igjen var festet til baseelementer på bygningens bærekonstruksjon.
Ved demontering ble boltene løsnet uten skade på platene, og både skiferen og festesystemet kunne gjenbrukes i sin helhet.
Opprinnelig innfesting:
Skjult system med spadebolter og baseelementer
Tiltak:
Demontering, lagring, remontering i ny konstruksjon
DANMARKS TEKNISKE UNIVERSITET (DTU)
Campusområdet ved DTU ble prosjektert og oppført i flere byggetrinn fra 1960 til 1974. Prosjektet ble ledet av arkitektene Eva og Nils Kappel, og campus er utformet som et landskap der skifermurer fungerer som bærende og sammenbindende elementer mellom bygninger og uteområder.
Oppdalskifer ble brukt både innendørs og utendørs i opprinnelig utførelse, og inngår fortsatt som et gjennomgående materiale i campusarkitekturen. I dag inngår murene som en del av DTUs strategiske campusplan, der det er fastsatt at skiferstrukturene skal bevares så langt det er mulig. Ved inngrep eller transformasjon tas steinmaterialet vare på for senere ombruk.
Opprinnelig oppbygging:
To lag skifermurstein med støpt kjerne og gjennomgående fuging
Tiltak:
Demontering utføres manuelt ved å løsne det øverste skiftet med brekkjern, hammer og kile. Steinene plukkes ned for hånd og renses for mørtel med elektrisk meiselhammer før lagring og videre bruk.
PRIVATHUS OPPDAL
Skiferstein fra en eldre låve oppført på 1930-tallet ble gjenbrukt i en ny privatbolig på samme tomt. Deler av den opprinnelige murfasaden ble bevart og integrert i nybygget som lagerrom og terrasse. Resten av skiferen ble demontert og gjenbrukt som kledning i det nye bygget.
Muren bestod av murt naturstein med bakstøp og muranker. Rivning ble utført med anleggsmaskin, og steinene ble deretter manuelt renset for mørtelrester med elektrisk meiselhammer og lagret på pall for videre bruk.
Ny konstruksjon for skiferkledning ble bygget opp med vindsperre, lekter og OSB-plater for å sikre ventilert bakrom og drenering. Grunnmursplast ble lagt bak kledningen for fuktbeskyttelse, og armeringsmatter ble brukt for økt stabilitet. Skiferen ble deretter murt opp med fug, bakstøp og muranker.
Opprinnelig oppbygging:
Fasade i murt skiferstein med bakstøp og muranker
Tiltak:
Mekanisk rivning, rensing, lagring og remontering i ny kledning med tilpasset underkonstruksjon
Oversikt over dokumenterte innfestingsløsninger for fasade, tak, trapp, mur og utebelegg. Alle metodene er vurdert for demonterbarhet og mulig ombruk. Hver metode er supplert med veiledning for demontering, rengjøring og lagring.
Se metodeoversikt og veiledning for demontering