De har alltid vært opptatt av gamle byggetradisjoner. Helt siden de kjøpte tomta på Oppdal, visste paret at de ville skape seg noe spesielt. Men det var en lang rekke tilfeldigheter som førte til at tømmerhuset huset ble akkurat som det ble.

– Tomta hadde vi allerede kjøpt, men på den tiden drev vi Kongsvold Fjeldstue og hadde boplikt der. Dermed var det ingen hast med byggingen. I utgangspunktet ønsket vi å kjøpe et gammelt laftehus som skulle rives, men så tok livet oss i en annen retning, forteller Knut J. Nyhus.

I løpet av tiden på Kongsvold ble de nemlig kjent med en arkitekt som har stått sentralt i utviklingen av norsk trearkitektur. Han skulle senere ta på seg å tegne tømmerhuset til Nyhus. Og som om ikke det var nok, dumpet det i samme periode nok en spesiell gjest inn i fjellstua på Oppdal.

– Hun fortalte at mannen hennes jobbet som forsker på Byggforsk. Av alle ting hadde han jobbet med å utvikle en ny type lafteknuter, forteller han.

Det tok ikke lang tid før planen stod klar: Gjennom å benytte en spesiell type laminert laft kunne Nyhus bygge et tømmerhus på gamlemåten. Men med moderne stabilitet.

– Et viktig kriterium hele veien har vært at vi skulle ha et hus som kunne stå der lenge. Et hus som varte uten at vi behøvde å bruke krefter på vedlikehold.

Og for to personer som begge er lidenskapelig opptatt av både varighet og bevaring, var det aldri noen tvil om hva slags materiale som skulle brukes på taket i det nye, men gamle tømmerhuset.

– Det var selvfølgelig skifer. Det er et materiale som er blitt brukt her på Oppdal i lange tider, og det er både et lokalt og et bestandig produkt. Vi kunne gått for gress, men skifer er evigvarende, sier han.

I tillegg er paret selvsagt opptatt av uttrykket. Skifer ble dermed en naturlig konsekvens av helheten.

– Dette er jo et hus som er moderne, samtidig som det bygger videre på gamle laftetradisjoner. I et sånt bilde er også skiferen med på å binde fortid og nåtid sammen, og blir på mange måter kronen på verket.

For Nyhus er skifertaket noe stabilt, trygt og godt. Men det betyr ikke at det er kjedelig – langt ifra. Stadig ser de den lyse Oppdalskiferen glitre i nye sjatteringer.

– Det er helt fantastisk når taket er dekket av litt snø. Det blir et veldig vakkert spill mellom snø og skifer. Skiferen forandrer seg også i lyset, hvor lys og skygge spiller med skiferen og gir det et levende uttrykk, forteller Nyhus.

Selv den lille dukkestua ved siden av huset har fått skifertak. For helhetens skyld, naturligvis.

– Og så liker vi jo å ha det så vedlikeholdsfritt som mulig. Hittil har skiferen holdt som bare juling, og det kommer den til å gjøre i all evighet.

Når du er over gjennomsnittlig interessert i håndverkstradisjoner, er det imidlertid ikke bare selve materialet som teller. For Nyhus er det også viktig at skiferen legges ordentlig.

– Skifer er et materiale som krever litt planmessighet og nøyaktighet. Mitt tips er for det første å bruke lokal kvalitetsskifer, og så bør du la dyktige håndverkere ta seg av selve leggingen.

Et annet tips fra Nyhus-paret er å tenke på omgivelsene rundt – ikke bare hva som passer huset isolert sett.

– Det er her skifer er så strålende, fordi den er så allsidig. Selv om den krever at du legger den ordentlig, åpner den også for masse kreativitet i selve leggingen. Kjører du for eksempel nedover Gudbrandsdalen, ser du alle slags varianter og variasjoner på takene der. Det er vakkert å se.