Den spesielle villaen i Kungsbacka i Sverige var på mange måter Ålunds premiereprosjekt. Det var hans første oppdrag etter å ha startet for seg selv – og et prosjekt hvor han fikk stor frihet til å gjøre som han ville. Tomten var utfordrende, men arkitekten kunne ikke hatt det bedre.

– Her var det mye berg, mange trær og store høydeforskjeller. Derfor fantes det ikke noe alternativ til å tegne et hus som virkelig var spesialtilpasset tomten, sier Ålund.

De landet på å plassere huset i det ene hjørnet av tomten. Denne plasseringen, på det høyeste punktet, gav dem både utsikt og en særegen vinkelform på boligen.

– Den utformingen skapte igjen fine rom og siktlinjer. For meg handlet det om å utnytte høydeforskjellene på tomten og å la det gjenspeiles på innsiden av huset.

Vel så mye tanke lå bak Ålunds materialbruk. En naturtomt krever naturlige og miljøvennlige materialer.

– Jeg prøver å jobbe med materialer som finnes i naturlig nær avstand. Jeg liker ikke ideen om å kjøpe eksotisk marmor fra Brasil eller afrikansk granitt og frakte det over halve kloden. Spesielt ikke når det finnes så mye vakker norsk og svensk stein, sier han.

Selv har arkitekten alltid elsket skifer, og han har kjærkomne minner om å tusle over tråkkhellene i hagen utenfor barndomshjemmet. Kanskje startet det der. For nettopp følelsen av skifer mot huden var viktig da han designet badet i Villa Lesslie.

– Det er noe med det taktile i å kjenne et naturlig materiale mot hender og føtter. Spesielt følelsen av å tråkke på et grovere steinmateriale er noe helt unikt.

Og så ser den selvsagt magisk ut. Ålunds anbefaling er å velge en lysere skifer dersom du skal bruke den i baderom.

– Det er jo en utrolig vakker stein, med diskret og samtidig tydelig liv i de små kulørskiftningene. Personlig elsker jeg når naturstein blir bløt. Spesielt med lys skifer får du denne effekten hvor du kan se fotavtrykkene på gulvet og spillet i vannet på veggene. Det gir en helt annen opplevelse enn keramisk flis.

Et annet tips fra arkitekten er å ikke la det gå inflasjon i skiferen. Mer er ikke nødvendigvis bedre. I Villa Lesslie løste han det ved å lage et slags hierarki av materialeksklusivitet.

– Kontraster er alltid bra, så på det ene badet har vi kombinert skiferfliser og keramisk flis. Tanken er at det som er nærmest kroppen, i dusjen og på gulvet, er forbeholdt det mest eksklusive materialet. Da oppleves også skiferen vakrere.

Han sammenligner det med at hvis du har et grovt furugulv, kan du ha dørhåndtak og andre detaljer i et finere treslag.

– Det handler bare om å ta bevisste valg. Et materiale som skifer fortjener at du ikke går lei av det.

Og hva synes huseierne selv? Sara Lesslie, som arkitekt Ålund, ønsket at interiøret skulle gjenspeile beliggenheten.

– Vi bor ved Sveriges vestkyst. Her møtes forrevne klipper, myk sandstrand og forblåste furutrær. Da vi skulle velge innredning til badene, besto paletten av naturlige farger. Vi var sikre på at vi ville ha naturstein, og gjerne en stein som kunne gjenspeile Bohusgranitten nede ved vannet, sier hun. Valget falt på Oppdalskifer.

– Oppdalskiferen har disse vakre, naturlige fargeskiftningene hvor du kan se millioner av års forvandling i hver eneste helle. Og når jeg kommer ut av dusjen med våte føtter, dannes det fotspor på badegulvet, akkurat som på svaberget etter en dukkert i havet, sier Lesslie.

Hun legger også til at naturfargene i skiferen skaper helt ulikt spill avhengig av hvilket lys som faller på dem.

– I noen lysforhold er dusjen vår som å gå inn i en mørk grotte. I andre glitrer den som diamanter.