Jump to main content Jump to navigation Jump to footer

Veiledning: Tolke og sammenligne EPD-er

En Environmental Product Declaration (EPD) er et standardisert dokument som oppsummerer miljøpåvirkningen fra et byggemateriale basert på livsløpsanalyse (LCA). EPD-en gir grunnlag for sammenligning av produkter og dokumentasjon av materialvalg.

 

Denne veiledningen viser fire sentrale indikatorer i EPD-er og hvordan de kan tolkes og sammenlignes. Eksemplene er hentet fra EPD-en for Oppdalskifer naturplan med henholdsvis hugget og saget kant.

Ordforklaringer

Miljørelaterte begrep
  • CO₂-ekvivalenter (CO₂-ekv):
    En måte å måle klimagassutslipp på. Det regnes om til hvor mye CO₂ som ville hatt samme effekt på klimaet. Tenk på det som en felles «valuta» for alle typer klimagasser.
  • Globalt oppvarmingspotensial (GWP):
    Viser hvor mye et materiale bidrar til global oppvarming. Jo lavere tall, desto bedre for klimaet.
  • Ozon-nedbrytende potensial (ODP):
    Forteller hvor mye et materiale påvirker ozonlaget. Ozonlaget beskytter oss mot skadelig UV-stråling.
  • Forsuring (AP):
    Måler hvordan utslipp bidrar til sur nedbør som kan skade naturen. Lavt tall = mindre miljøskade.
  • Overgjødsling (EP):
    Viser hvor mye næringsstoffer (som nitrogen) materialet bidrar med til naturen. For mye kan føre til algeoppblomstring i vann.
  • Fotokjemisk oksidantdannelse (POCP):
    Handler om bidrag til smog og luftforurensning. Lavt tall betyr renere luft.
Livsløpsrelaterte begrep
  • Livsløpsanalyse (LCA):
    En helhetlig vurdering av miljøpåvirkning fra «vugge til grav» – fra utvinning av råvarer til avfallshåndtering.
  • Vugge-til-grav:
    Hele livssyklusen til et produkt: produksjon, transport, bruk, og hva som skjer etter bruk.
  • Vugge-til-port:
    Bare produksjonsfasen, frem til produktet er klart for levering.
  • Modul A1-A3:
    Viser miljøpåvirkning fra råmateriale (A1), transport til fabrikk (A2), og produksjon (A3).
  • Modul A4-A5:
    Handler om transport til byggeplass (A4) og montering (A5).
  • Modul B (B1-B7):
    Påvirkning i bruksfasen, som vedlikehold og energibruk.
  • Modul C (C1-C4):
    Hva skjer når bygget rives? Viser utslipp fra riving, avfallshåndtering og resirkulering.
  • Modul D:
    Bonusmodul! Viser miljøgevinster ved ombruk og resirkulering etter endt levetid på prosjektet materialet er installert på.
Energibruk og ressurser
  • Abiotisk uttømmingspotensial (ADP): Viser i hvilken grad et produkt bidrar til uttømming av ikke-fornybare ressurser som metaller og mineraler.
  • ADP (kg Sb-ekv): Måleenhet for abiotisk uttømmingspotensial, oppgitt i antimon-ekvivalenter (Sb-ekv). Antimon (Sb) er et metall som brukes som en «referanse» for å sammenligne hvor alvorlig uttømmingen av forskjellige ressurser er. Når vi ser f.eks. «kg Sb-ekv», betyr det at ressursuttømmingen tilsvarer en viss mengde antimon. Jo høyere tallet er, jo mer påvirker materialet til å tømme jordens begrensede ressurser.
  • ADPM (Abiotic Depletion Potential for Minerals and Metals) er en mer spesifikk variant av ADP som kun fokuserer på uttømming av metaller og mineraler. Det er her enheten kg Sb-ekv (antimon-ekvivalenter) brukes som referanse.
  • ADPE (MJ) måler uttømming av fossile ressurser generelt, inkludert både energiressurser og råmaterialer som kan brukes til annet enn energi. Det inkluderer f.eks. olje som brukes som kjemisk råstoff, ikke bare som brennstoff.
  • NRPE (MJ) måler spesifikt den ikke-fornybare energien som er brukt som energikilde i produksjonsprosessen.
  • Primærenergi (PENRE/PERE):
    Totalt energiforbruk i produksjonen.
    • PENRE = Ikke-fornybar energi (fossilt brensel)
    • PERE = Fornybar energi (som sol og vannkraft)
  • Forbrukt energi:
    Hvor mye strøm eller drivstoff som brukes i ulike faser av materialets livsløp.
  • Materialgjenvinning:
    Når materialet kan brukes om igjen i stedet for å bli avfall. Bra for miljøet!
  • Avfallskategorier:
    • Farlig avfall: Krever spesiell håndtering.
    • Ikke-farlig avfall: Kan håndteres som vanlig avfall.
    • Radioaktivt avfall: Ikke vanlig for byggematerialer, men relevant i noen tilfeller.
Tekniske begrep
  • Funksjonell enhet:
    Grunnlaget for å sammenligne materialer. For eksempel: «1 m² skifer med 60 års levetid.»
  • Deklarert enhet:
    En standardisert måleenhet som brukes i EPD-en, som f.eks. 1 tonn eller 1 m².
  • Tjenesteytelse (Performance):
    Hvordan materialet fungerer i praksis – f.eks. slitestyrke eller holdbarhet.
  • Bøyestrekkfasthet:
    Hvor mye et materiale tåler før det knekker ved bøying. Granitt har f.eks. lavere bøyestrekkfasthet enn skifer.

De 4 viktigste tallene i en EPD:


1. Globalt oppvarmingspotensiale (GWP):

Definisjon

Viser klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter (kg CO2-ekv). Se forklaring under «Miljørelaterte begrep» i ordforklaringene.

Betydning

Gir en direkte indikasjon på materialets karbonavtrykk fra produksjonsfasen, dvs. miljøpåvirkning fra råmateriale (A1), transport til fabrikk (A2), og produksjon (A3). . Lavere tall betyr lavere klimabelastning.

Sammenlign med andre materialer for å se hvilket som har minst karbonavtrykk fra produksjonen ved å sammenligne GWP-tallet du finner i materialenes EPD. 

Verdier for Oppdalskifer:

Hugget kant: 86,0 kg CO₂-ekv per tonn
Saget kant: 109,0 kg CO₂-ekv per tonn

Til sammenligning har keramiske fliser, betongheller og granitt 2–7 ganger høyere utslipp.

Plassering i EPD:

Tallene er skrevet i eksponentialnotasjon. Plusstegnet etter «E» angir hvor mange plasser desimalpunktet skal flyttes til høyre.

Kapittel «LCA: Resultater» → tabell «Miljøpåvirkning» → rad «GWP», kolonne «A1-A3».

2. Energiforbruk (NRPE)

Definisjon

Ikke-fornybar primærenergi, oppgitt i MJ (megajoule), brukt i produksjonen.

Viser hvor mye ikke-fornybar energi som brukes i produksjonen, oppgitt i MJ (megajoule). Dette inkluderer energi fra kull, olje og gass brukt i utvinning, transport og bearbeiding av materialet.

Betydning

Betydning
Høyt energiforbruk øker klimapåvirkningen, spesielt ved bruk av fossil energi.

Verdier for Oppdalskifer:

Hugget kant: 1 180 MJ per tonn
Saget kant: 1 480 MJ per tonn

Keramiske fliser krever ofte 4 000–8 000 MJ/tonn og betongheller 1 500–3 000 MJ per tonn. Oppdalskifer har lavere energibehov bl.a grunnet stor grad av manuell bearbeiding.

Plassering i EPD:

Tallene er skrevet i eksponentialnotasjon. Plusstegnet etter «E» angir hvor mange plasser desimalpunktet skal flyttes til høyre.

Kapittel «LCA: Resultater» → tabell «Ressursbruk» → rad «NRPE», kolonne «A1-A3».

3. Forbruk av ikke-fornybare ressurser (ADPM og ADPE)

Definisjon

Beskriver bruken av ulike typer ikke-fornybare ressurser i produksjonen: ADPM viser forbruk av mineralressurser (kg Sb-ekv)*. ADPE viser bruk av fossile ressurser (MJ) som olje, kull og gass.

* «kg Sb-ekv»: Se «Energibruk og Ressurser» i ordforklaringene.

Betydning

Lave tall betyr redusert press på naturressurser og økt fremtidig tilgjengelighet av viktige råvarer.

Verdier for Oppdalskifer:

Mineralressurser:
Hugget kant: 0,000257 kg Sb-ekv per tonn
Saget kant: 0,000497 kg Sb-ekv per tonn

Fossile ressurser:
Hugget kant: 1 170 MJ per tonn
Saget kant: 1 500 MJ per tonn

Disse verdiene regnes som lave for byggematerialer. Et ADPM-tall under 0,001 kg Sb-ekv anses generelt som lavt. Oppdalskifer produseres i stor grad med manuelle metoder, noe som bidrar til lav ressursbelastning.

Plassering i EPD:

Tallene er skrevet i eksponentialnotasjon. Plusstegnet etter «E» angir hvor mange plasser desimalpunktet skal flyttes til høyre.

Kapittel «LCA: Resultater» → tabell «Miljøpåvirkning» → radene «ADPM» og «ADPE».

4. Vannforbruk (W)

Definisjon

Mengde ferskvann brukt i produksjonen, målt i m³.

Betydning

Lavt vannforbruk reduserer belastning på vannressurser og risiko for forurensning.

Verdier for Oppdalskifer:

Hugget kant: 1,53 m³ per tonn
Saget kant: 4,45 m³ per tonn

Oppdalskifer har lavt til moderat vannforbruk sammenlignet med andre byggematerialer. Ujustert skifer har svært lavt forbruk, mens tykkelsesjustert skifer ligger på nivå med keramiske fliser og annen naturstein, typisk 10–16 m³ per tonn.

Plassering i EPD:

Tallene er skrevet i eksponentialnotasjon. Plusstegnet etter «E» angir hvor mange plasser desimalpunktet skal flyttes til høyre.

Kapittel «LCA: Resultater» → tabell «Ressursbruk» → rad «W».

Oppsummert

En EPD gir et standardisert grunnlag for å sammenligne byggematerialers miljøpåvirkning. De mest sentrale indikatorene er:

  • GWP (Globalt oppvarmingspotensial) – viser CO₂-utslipp i produksjonsfasen
  • NRPE (Ikke-fornybar energibruk) – viser hvor mye fossil energi som benyttes
  • ADPM/ADPE (Ressursforbruk) – viser uttak av ikke-fornybare mineraler og fossile råstoffer
  • W (Vannforbruk) – viser ressursbelastning på vannsystemer

Disse indikatorene gir et helhetlig bilde av materialets klima- og ressursbelastning.

For sammenligning mellom materialtyper er det avgjørende å vurdere tallene samlet og i kontekst av levetid, bruksområde og transport.

Praktiske råd

Vurder helhet: Vurder både produksjonsutslipp og materialets levetid.

Etterspør EPD-er: Sammenlign tall på tvers av produkter og leverandører

Bruk verifiserte kilder: EPD-er fra www.epd-norge.no er tredjepartsverifisert

Vi beklager, men du bruker en versjon av Internet Explorer som ikke støttes av dette nettstedet. Nettleseren oppdateres ikke lenger av Microsoft og kan derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko. Vi anbefaler at du bruker en annen nettleser. Velkommen tilbake!