Veiledning : Tolke og sammenligne miljødeklarasjoner (EPD)

EPD-er kan oppleves som tekniske og kompliserte. Vi har laget en enkel guide som viser de 4 viktigste tallene du bør fokusere på, hvorfor de er avgjørende, og hva de faktisk forteller deg. I tillegg finner du en ordliste som forklarer sentrale begreper.
Når du har gått gjennom veiledningen, vil du ha en praktisk forståelse av hvordan du tolker og sammenligner EPD-er for ulike byggematerialer – en verdifull ferdighet når du skal ta gode materialvalg. Vi bruker vår egen EPD for Oppdalskifer naturplan med hugget eller saget kant, som eksempel. Slik får du både en innføring i hvordan du bruker EPD-er og et konkret innblikk i Oppdalskiferens miljøegenskaper.
Viser klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter (kg CO2-ekv). Se forklaring under «Miljørelaterte begrep» i ordforklaringene.
Tallet forteller om et material sitt karbonavtrykk fra produksjonsfasen, dvs. miljøpåvirkning fra råmateriale (A1), transport til fabrikk (A2), og produksjon (A3). Lavere GWP = bedre for klimaet.
Sammenlign med andre materialer for å se hvilket som har minst karbonavtrykk fra produksjonen ved å sammenligne GWP-tallet du finner i materialenes EPD.
Gir en direkte indikasjon på materialets karbonavtrykk fra produksjonsfasen.
For Oppdalskifer er GWP for produksjonsfasen (A1-A3):
Hugget kant: 86,0 kg CO₂-ekv per tonn
Saget kant: 109,0 kg CO₂-ekv per tonn
Disse tallene er svært lave sammenlignet med andre byggematerialer. Oppdalskifer har 2–7 ganger lavere karbonavtrykk enn feks keramisk flis, betongheller og granitt.
Dette gjør Oppdalskifer til et svært klimavennlig valg, med et markant lavere karbonfotavtrykk enn mange vanlige alternativer i bygg- og anleggsbransjen.
Se under kapittelet «LCA: Resultater». Gå inn i tabellen «Miljøpåvirkning» og se i raden «GWP (kg CO₂-ekv)» og i kolonnen «(A1-A3)». Det er en kolonne for skifer med hugget kant og en for saget kant.
Viser hvor mye ikke-fornybar energi som brukes i produksjonen, målt i megajoule (MJ). Dette inkluderer energi fra kull, olje og gass brukt i utvinning, transport og bearbeiding av materialet.
Høyere energibruk gir større miljøpåvirkning, særlig hvis energien kommer fra fossile kilder.
For Oppdalskifer er energiforbruket i produksjonsfasen (A1-A3):
Hugget kant: 1 180 MJ per tonn
Saget kant: 1 480 MJ per tonn
Dette er lavt for et materiale med svært lang levetid. Til sammenligning kan keramiske fliser kreve 4 000–8 000 MJ per tonn, mens betongheller ofte ligger på 1 500–3 000 MJ per tonn. Oppdalskifer har generelt et langt lavere energiforbruk enn mange alternative byggematerialer, bl.a fordi en stor andel av produksjonen er manuelt håndverk.
Se under kapittelet «LCA: Resultater», i tabellen «Ressursbruk», raden «NRPE (MJ)», kolonnen «(A1-A3)».
Beskriver bruken av ulike typer ikke-fornybare ressurser i produksjonen. ADPM viser bruken av mineralressurser, mens ADPE viser bruken av fossile ressurser som olje, kull og gass. Jo lavere tall desto bedre da det viser at produksjonen forbruker færre ikke-fornybare ressurser.
Tallene for mineralressursene oppgis i enheten «kg Sb-ekv». Se forklaring under «Energibruk og Ressurser» i ordforklaringene.
Høy ressursbruk betyr større belastning på miljøet og kan føre til knapphet på viktige råvarer i fremtiden.
For Oppdalskifer i produksjonsfasen (A1-A3):
Mineralressurser:
Hugget kant: 0,000257 kg Sb-ekv per tonn
Saget kant: 0,000497 kg Sb-ekv per tonn
Fossile ressurser:
Hugget kant: 1 170 MJ per tonn
Saget kant: 1 500 MJ per tonn
ADP-tallene for ulike materialer kan variere betydelig avhengig av produksjonsmetoder, råmaterialer og prosesser som benyttes. For å sette tallene i perspektiv: Generelt regnes et ADPM-tall under 0,001 kg Sb-ekv som lavt for byggematerialer, og Oppdalskifer ligger godt under dette referansepunktet. De fleste andre byggematerialer har langt mer energikrevende produksjonsprosesser enn Oppdalskifer som i stor grad bearbeides for hånd.
Oppsummert har Oppdalskifer en minimal påvirkning når det gjelder uttømming av ikke-fornybare ressurser, både i form av mineraler og fossile ressurser.
Se under kapittelet «LCA: Resultater», i tabellen «Miljøpåvirkning», radene «ADPM (kg Sb-ekv)» og «ADPE (MJ)«.
Viser hvor mye ferskvann som brukes i produksjonen, målt i kubikkmeter (m³). Lavere vannforbruk betyr mindre belastning på vannressurser.
Et høyt vannforbruk kan belaste lokale vannressurser, noe som er særlig problematisk i områder med begrenset tilgang på rent vann. I tillegg kan høyt vannforbruk føre til økt risiko for forurensning av vannkilder (dersom produksjonsprosesser genererer forurensende stoffer som slippes ut i vannet).
For Oppdalskifer i produksjonsfasen (A1-A3):
Hugget kant: 1,53 m³ per tonn
Saget kant: 4,45 m³ per tonn
Oppdalskifer har fra lavt til moderat vannforbruk sammenlignet med flere andre byggematerialer. Produktene av Oppdalskifer som ikke er tykkelsesjustert har et svært lavt vannforbruk, mens tykkelsesjustert skifer ligger på et nivå tilsvarende flere keramiske fliser og annen naturstein (10–16 m³ per tonn).
Se under kapittelet «LCA: Resultater», i tabellen «Ressursbruk», raden «W (m³)».
Oppdalskifer har et lavt globalt oppvarmingspotensial og et betydelig lavere karbonavtrykk enn de aller fleste alternative materialer. Energibruken fra ikke-fornybare kilder er markant lavere enn for eksempel keramiske fliser og betong, og forbruket av ikke-fornybare ressurser er svært lavt sammenlignet med mer energikrevende materialer. Vannforbruket er lavt/på samme nivå med mange andre stein- og flismaterialer.
Se på helheten: Vurder både produksjonsutslipp og materialets levetid.
Spør om EPD-er: For sammenligning, be leverandører om EPD-er for alle materialer du vurderer.
Bruk EPD Norge: EPD-er publisert på www.epd-norge.no er verifisert og kan sammenlignes direkte.