Det var en hytte med mye historie han hadde skaffet seg. Den var satt opp på 60-tallet, men stammen i bygget var opprinnelig et nordtrøndersk tømmerstabbur fra 1912. Men enn så glad Sæteren er i det gamle, måtte det litt fornying til.

– Hytta var for så vidt i god forfatning, men vi ville ha den litt mer i tiden. Derfor løftet vi opp hele tømmerdelen, støpte et nytt fundament og heiste den tilbake.

Den moderniseringen la også til rette for at de endelig kunne fikse et ordentlig baderom. For en mann i skiferbransjen, med hytte på Oppdal, stod materialvalget skrevet i stein. Naturstein.

– Vi gikk for silkebørstet Oppdalskifer på hele badegulvet og veggen i dusjen. Her er det gulvflis med 30 centimeter bredde og løpende lengder. Det gir et fint mønster. På gulvet inne i dusjen, hvor du trenger litt fall, har vi gått for bittesmå fliser i nett.

Også benkeplaten på hyttebadet er av Oppdalskifer. For Sæteren handlet det om å skape en sammenheng og en helhet i materialbruken.

– Tømmerveggene her er unektelig litt gamle og slitne, så da handlet det om å finne noe som kunne matche den gamle stilen. Det er ikke mange andre materialer enn skifer som både er så tradisjonelle og moderne samtidig. Resultatet ble helt utmerket, sier han.

Han må også innrømme at han var drevet av nysgjerrighet. For mens Oppdalskifer har lange tradisjoner i utendørs bruk, var dette bruksområdet av litt nyere art. Og noe han selv hadde vært pådriver for.

– Vi hadde jo jobbet mye med videreforedling og tilpasning, nettopp slik at det skulle bli lettere å bruke dette flotte materialet innendørs. Så da fikk jeg jo lyst til å prøve det selv, når jeg endelig hadde sjansen.

Resultatet gjorde Sæteren bare enda sikrere på at skifer har en plass inne i norske hytter og hjem. Naturstein gjør nemlig langt mer enn bare å se bra ut.

– Den har så mange kvaliteter. For eksempel høres det jo kanskje hardt og kaldt ut med skifergulv på hyttebadet, men det er tvert imot mykt og varmt, og den silkebørsta er spesielt behagelig å gå på. Varmekablene vi har i gulvet, kommer også virkelig til sin rett fordi skiferen er så god på å magasinere varmen.

På toppen av det er gulvet like flatt som parkett – og den er enormt sklisikker. Det siste er Sæteren spesielt fornøyd med.

– For oss som har barnebarn, er det fint å vite at de små kan løpe rundt og leke og herje. Og så er det jo noe med bestandigheten: Jeg vet at dette gulvet kommer til å stå så lenge badet står, sier han og legger til:

– Det ligger et bærekraftsperspektiv der også. Skal du produsere en keramisk flis, må du varme opp leire til 7–800 grader, og sannsynligvis frakte den et godt stykke også. Her bruker jeg materialer for evigheten, som omtrent er hentet fra min egen bakgård. Det gir en god følelse.

For alle andre som vurderer skiferplater på hyttebadet – eller andre våtrom – har Sæteren noen tips på lager.

– Aller viktigst er det at du impregnerer skiferen. Selv om du har varmekabler som gjør at gulvet tørker fort, vil fugene trekke litt fukt. Derfor bør du impregnere så fort som mulig.

Et annet tips er å bruke en forhandler som kan garantere en jevn tykkelse på skiferflisene.

– Tradisjonelle steinleggere er jo en utdøende rase, så det er stort sett flisleggere som legger stein. Siden de gjør dette på et avrettet gulv, betinger det en helt jevn tykkelse på skiferen, forklarer Sæteren og avslutter:

– Et godt råd kan være å forhøre deg med noen som har gjort det tidligere. Dette er jo litt særegent, så søk råd fra dem som virkelig kan naturstein, enten det er forhandler, håndverker eller produsent.