Mange synes kanskje det er vanskelig å velge materialer når uteplassen skal fornyes. Men når du jobber med skifer – og er fra Oppdal – er tvilen liten.

– Det var jo en selvfølge at jeg skulle bruke skifer her. Oppdalskifer, naturligvis, sier Per Kjetil Holthe-Berg.

Hytta med de store vinduene er festet i fjellet, omkranset av svaberg. Fordi den står på pæler, var det nødvendig for Per Kjetil å fylle opp med drenerende masse i et naturlig skår mellom svabergene på sørsiden av hytta.

– Det førte til at det ble en slags naturlig platting mellom svabergene. Perfekt for en terrasse, forteller han.

For en hjemmekjær oppdaling var det dermed bare å legge på skiferstein. At den er vedlikeholdsfri, var viktig for Per Kjetil.

– Jeg, som mange andre, er ikke på hytta ofte nok til at det er aktuelt med for eksempel plen. Dessuten er det jo fint å få et lite glimt av hjemplassen.

Den lyse Oppdalskiferen har dessuten evnen til å magasinere varme, samtidig som den ikke blir like brennende het som mørkere skifer. 

– Her får du gratis gulvvarme etter at sola har gått ned. Det er fint å se at unger og voksne «barn» både kan springe rundt barbent i solsteika og legge seg ned på de varme hellene om kvelden.

Arealet er designet og planlagt i samarbeid med skiferdesigner Runar Gabrielson Bø. Skiferhellene er sirlig tilpasset med hammer og meisel. Ingen vinkelsliper her, nei.

– Vi klarte å få til både en naturlig fasong og smale fuger. Bruddskiferen ble tilpasset til berget på begge sider, gradvis og røft, forteller Holthe-Berg.

Men det stopper ikke ved terrassen. I forlengelsen av den laget Per Kjetil en «promenade» ut mot havgapet. Som en rød løper ligger de massive tråkkhellene og hviler på lyngen.

– Først er det tre gigantiske naturtrinn før du kommer opp en liten sti av tråkkheller. Denne tar deg i en bue mot havutsikten og videre naturtomt, som en gradvis overgang til svabergene. 

Den lyse skiferen blir på mange måter «limet» mellom svaberget, naturtomten og hytta. 

– Den binder området sammen og skaper en helhet på en måte ikke noe annet materiale hadde klart. Naturen blir aller finest når den kles i natur, sier han.

De tykke, tunge hellene ligger stødig som fjell – helt uten verken lim eller betong. Dermed får hellene både luft og drenering.

– Regnet renner tvers gjennom og skaper et sunt klima for skiferen. Alt er selvbærende og selvrensende oppå den drenerende massen, forklarer han.

Men hvordan har det vært å få alt dette på plass? Selv om det kan virke som en umulig operasjon, vil Per Kjetil avlive myten om den vanskelige monteringen.

– Det kan så klart by på noen utfordringer at disse hellene er så tunge, men det handler i grunnen bare om litt planlegging. Nøkkelen er å leie transport med skikkelig kran. Planlegg sånn cirka plassering av de forskjellige størrelsene i forkant, og plasser dem riktig i tråd med planlagt fremdrift, sier han og legger til:

– I dette tilfellet var det Runar som stod for den biten også, så det er alltid hjelp å få. Har du riktig utstyr, er det mer eller mindre bare å heise på dem plass. Minst mulig håndtering og lemping i etterkant er viktig, sier han.

For Per Kjetil har det blitt noen langhelger på den skiferkledte terrassen. Og flere skal det bli.

– Jeg trives bedre her enn noen gang. Ofte er det lite som skal til for at en hytte føles helt annerledes. Jeg elsker havutsikten, men for en fjellrev som meg var dette den lille touchen jeg savnet, sier han og avslutter:

– Dessuten er det fint å vite at den blir liggende der i generasjoner. Det er tross alt skiferens natur.