Da Torvet i Trondheim ble totalrenovert til sommeren 2020 ble nesten 12.000 kvadratmeter av byens fineste uteareal kledd i skifer. Det var det flere grunner til. Ved siden av estetiske krav og lavt miljøavtrykk, skulle nemlig det nye bygulvet bestå den store «jernkule-testen»!
Hadde du sett verden gjennom Olav Tryggvasons øyne, hadde du tilbragt døgn ut og døgn inn med å se ned på en av de mest gjennomtenkte flatene i Trondheim. At det nyoppussede Torvet i Trondheim skulle bestå av skifer, var det ingen tvil om.
– Både arkitektene og Trondheim Kommune ønsket sterkt at underlaget på det «nye» Torvet skulle være skifer. Og vi innså etter hvert at det var en løsning som fungerte for alle parter, forteller Lisbeth Alnæs.
Hun er forskningsleder ved Sintef, som bisto kommunen i forbindelse med prosjektet.
Torvet kommer til å bli utsatt for en god del belastning, og trengte derfor et steindekke og et underlag som tålte påkjenningen. Og det var der Alnæs og Sintef kom inn.
– Vi bisto i valget av den mest optimale materialbruken. De ulike delene av Torvet har ulike funksjoner og bruk, noe som muliggjorde flere løsninger for hvordan et natursteinsdekke på Torvet skulle bygges.
Spesielt den såkalte «sentrumsflaten», som omringer statuen av Olav Trygvasson måtte ha et solid underlag tilpasset både belastning og grunnforhold. Der blir det ofte arrangert konserter, og samlet store folkemengder. Områdene i utkanten av Torvet, som skulle brukes til fottrafikk og kafé-områder, trengte ikke å være like robuste.
– En av våre viktigste oppgaver handlet jo om å hjelpe prosjektet til gode valg av materialer og oppbygging som hverken er over- eller underdimensjonert, forklarer Alnæs.
Til støtte for faglige råd satte Sintef opp et testfelt på Nyhavna i Trondheim. For å forsikre seg om at underlaget tålte påkjenningen, fant Alnæs og Sintef fram ei svær metallkule.
– Vi gjorde et litt morsomt stunt, hvor vi slapp kula i bakken fra ulike høyder. Da fikk vi en bekreftelse på at underlaget kom til å tåle uhell under rigging av scener og tribuner. Dette nye Torvet skulle jo være et aktivt byrom, så det var viktig at det faktisk kunne brukes, forklarer hun.
I tillegg til at steinen og underlaget måtte tåle påkjenningene det ble utsatt for, var det også viktig at det var et trygt underlag.
– Skifer er et sklisikkert og jevnt underlag, noe som selvsagt også ble tatt med i vurderingen. Både kommunen og arkitektene var klare på at Torvet skulle bli et trygt og tilgjengelig sted for alle.
Tekniske spesifikasjoner og testresultater: Produktdatablad Offerdalskifer, Produktdatablad Oppdalskifer.
At steinen skulle tåle de planlagte påkjenningene, var selvsagt viktig, men det var også steinens kulturhistoriske posisjon. Skifer er et urnorsk materiale, med rike tradisjoner både i Norge og i Trøndelag.
Totalt ble nesten 12 000 kvadratmeter med skifer lagt på Torvet. Rundt halvparten av steinen kom fra Alta, resten fra Oppdal og Offerdal i Jämtland. De ulike skifertypene danner et mønster inspirert av trøndersk mønstertradisjon og gamle trønderåkle, som sees spesielt godt fra lufta.
– At Torvet skulle dekkes i skifer var et sterkt ønske, både fra arkitektene og kommunen. Materialet bidro til å fortelle en historie om hva Trøndelag er, og har vært, samtidig som det oppfyller alle kravene til et underlag i et moderne byrom, avslutter Alnæs.
Det nye Torvet, tegnet av Agraff Arkitektur, ble etter åpning i 2020 tildelt Landskapsarkitekturprisen.
Med krav om kvalitet i form av robuste og varige materialer som tåler tidens ble skifertyper i ulike fargespektre valgt til å pryde Torvet. Skiferen er lagt i et mønster designet av kunstner Edit Lundebrekke – inspirert av selburosa og trønderåkleet. Ved å blande Offerdalskifer og Oppdalskifer trer mønsteret tydelig frem og er med på å fremheve storheten til Torvet.
– At Torvet skulle dekkes i skifer var et sterkt ønske, både fra arkitektene og kommunen. Materialet bidro til å fortelle en historie om hva Trøndelag er, og har vært, samtidig som det oppfyller alle kravene til et underlag i et moderne byrom.
Lisbeth Alnæs, Forskningsleder SINTEF
Vi beklager, men du bruker en versjon av Internet Explorer som ikke støttes av dette nettstedet. Nettleseren oppdateres ikke lenger av Microsoft og kan derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko. Vi anbefaler at du bruker en annen nettleser. Velkommen tilbake!
