Hvert år blir rundt 300 000 tonn skifer til overs etter skiferproduksjonen i Oppdal. Var det mulig å bruke dette overskuddsmaterialet til noe nyttig? Det lurte skiferbedriftene i Oppdal og Forset Grus AS i Klæbu på, og det ble utgangspunktet for prosjektet Skifer Unik II.

– Tidligere har man gått ut fra at skifer ikke kan knuses og utnyttes til bygg- og anleggsformål på grunn av steinens egenskaper, og det var denne myten vi skulle forsøke å knuse, forteller Lisbeth Alnæs.

Alnæs er forskningsleder ved SINTEF, og har siden 2018 jobbet med forskningsprosjektet SkiferUnik II, som skal avsluttes nå til sommeren. 

Skiferoverskuddet har til nå vært lagt i arealkrevende deponier uten å bli brukt. Overskuddsmassene, som representerer store utgifter for virksomheten, kan bli til en ressurs hvis man finner riktig bruksområde. 

Det har seg nemlig slik at 300 000 tonn, mengden skifer som hvert år blir til overs, er omtrent samme mengde knust stein som regionen har behov for til vei- og anleggsformål hvert år.

– Til veiformål er det behov for flere ulike steinstørrelser, fordelt på ulike lag, i veioppbyggingen, forklarer Alnæs.

Og funnene hittil gir grunn til optimisme.

– Nederst mot bunnen har man gjerne et frostsikringslag, under et forsterkningslag og så et bærelag. Knust skifer er egnet til bruk i alle disse lagene, sier hun.

I mindre skala har knust skifer allerede blitt tatt i bruk. Hovedsakelig i forbindelse med tomteutbygginger, til grøfte/hagesingel og ikke minst som strøsand. I prosjektet sees det også på muligheten for å bruke knust skifer i betong.

– For betong er det også andre egenskaper enn styrke som bestemmer egnethet, men skiferen tilfredsstiller de fysiske og kjemiske kravene, og prosjektet skal nå i gang med prøvestøp, forteller hun.  

Hun håper resultatene gir samarbeidspartnerne tilstrekkelig grunnlag for å bestemme om det skal etableres et eget knuseanlegg produksjon og salg av knust tilslag av kvartsskifer fra skiferbruddene på Oppdal. 

– Jeg syns det er utrolig morsomt at bedriftene har ønsket å jobbe sammen om et felles mål her: å utnytte råstoffet 100 prosent. Vi ser jo at mange er opptatt av å etterlate et så lite klimaavtrykk som mulig, og det ønsker jo vi i SINTEF å hjelpe til med, avslutter hun.

For Minera Skifers del var det naturlig å bli med i dette prosjektet.

– Det handler først og fremst om ressursforvaltning. Vi ønsker å utnytte all steinen vi utvinner på en optimal måte, forteller Håvard Sæteren, som er avdelingsleder for Oppdalsavdelingen i Minera Skifer.

For å få tak i skifer av høy nok kvalitet til bruk i hus og hytter landet over, må det alltid fjernes noe overmasse – altså stein som ikke holder høy nok kvalitet – først. Tidligere har denne overskuddssteinen blitt deponert tilbake i nærområdet.

– Å etterlate et så lite klimaavtrykk som mulig har alltid vært viktig for oss. At vi nå kan få muligheten til å utnytte det som tidligere har vært et avfallsprodukt, er vi utrolig glade for, sier Sæteren.

Han peker også på at dette kan føre til grønne ringvirkninger.

– Hvis vi får til dette, som jeg har god tro på at vi skal gjøre, vil det kanskje ikke bli nødvendig å åpne steinbrudd spesielt til denne typen fyllmasse andre steder i landet. Forhåpentligvis kan vi fylle det behovet som er, iallfall i regionen.

I første omgang er det snakk om å bruke overskuddskiferen til pukk og grus – og på sikt som tilsetning i betong. – Vi satser på å lage en kommersiell strategi på dette allerede i løpet av året, avslutter han.