| Gjeldende krav og retningslinjer knyttet til miljø- og klimagassutslipp i byggeprosjekter, basert på TEK17, NS 3720, byggevareforordningen, BREEAM-NOR og EUs taksonomi. Innholdet kan brukes som grunnlag i tidligfase prosjektering, materialvalg og miljødokumentasjon. | |
| 1. TEK17 – Byggteknisk forskrift | |
| § 17-1. Klimagassregnskap fra materialer: | |
| Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning skal det utarbeides et klimagassregnskap basert på metoden i Norsk Standard NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Klimagassregnskapet skal som minimum inkludere modulene A1–A4, B2 og B4 for bygningselementene angitt i tabell Bygningsdeler. I tillegg skal avfallet fra byggeplassen inngå i klimagassregnskapet. | |
| § 9-2. Helse- og miljøfarlige stoffer: | |
| Byggprodukter skal være uten eller ha lavt innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Produkter som er lite egnet for ombruk eller materialgjenvinning, bør unngås. | |
| § 9-5. Byggavfall og ombruk: | |
| Byggverk skal prosjekteres og bygges for å oppnå lang levetid, redusert avfallsmengde og tilrettelegging for demontering og ombruk. Produkter skal velges med tanke på egnethet for ombruk og materialgjenvinning. | |
| Veiledning til § 9-5 understreker at dokumenterte vurderinger knyttet til demonterbarhet, ombruk og gjenvinning skal inngå i prosjekteringen. | |
| § 9-7. Kartlegging av avfall og ombruksmuligheter: | |
| Ved tiltak som berører over 100 m² BRA eller genererer mer enn 10 tonn avfall, skal det gjennomføres kartlegging av avfall og ombruksmuligheter før tiltaket igangsettes. | |
| 2. Klimagassregnskap – krav og metodikk | |
| TEK17 § 14-2, Plan- og bygningsloven § 29-5: | |
| Ved oppføring og hovedombygging av boligblokker og yrkesbygninger skal det utarbeides et klimagassregnskap i henhold til NS 3720:2018. | |
| Klimagassregnskapet skal som minimum inkludere modulene A1–A3 (produksjon av byggematerialer). I tillegg anbefales det å inkludere A4 (transport), A5 (bygging) og B4 (utskifting). Avfall fra byggeplass skal også inngå i regnskapet. | |
| Formålet er å dokumentere byggets totale klimagassutslipp over livsløpet og legge til rette for klimatiltak tidlig i prosjekteringen. | |
| 3. Byggevareforordningen (CPR) | |
| EU 305/2011, Byggevareforskriften (FOR-2013-04-08-395), TEK17 § 3-1: | |
| Byggevarer som brukes i byggverk skal ha dokumenterte egenskaper som viser at de bidrar til å oppfylle grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet. Dette innebærer krav om dokumentasjon av: | |
| Miljøegenskaper (for eksempel gjennom EPD – Environmental Product Declarations) | |
| Ressurseffektivitet og levetid | |
| Egnethet for ombruk og materialgjenvinning | |
| 4. BREEAM-NOR | |
| BREEAM-NOR er Norges tilpasning av det internasjonale BREEAM-systemet for miljøsertifisering av bygg. Systemet vurderer blant annet: | |
| Klimagassutslipp (Mat 01: LCA og GWP) | |
| Avfallshåndtering og demonterbarhet (Wst 01) | |
| Prosjekter kan oppnå: | |
| Inntil 6 poeng for dokumentert lav miljøbelastning basert på LCA | |
| Inntil 3 poeng for tilrettelegging for ombruk/gjenvinning av byggematerialer. Materialer som kan monteres uten lim og støp gir enklere demontering og god sirkulærøkonomi | |
| Valg av produkter med tredjepartsverifiserte EPD-er, lavt GWP og lang levetid er sentralt for å oppnå høy score. | |
| 5. EUs taksonomi for bærekraftig finans | |
| For bygg som skal klassifiseres som bærekraftige iht. EUs taksonomi, gjelder blant annet: | |
| Energieffektivitet: Nybygg skal være i energiklasse A eller ha ytelse som overstiger nasjonale minstekrav | |
| Materialbruk: Produktene skal ha lav miljøbelastning, være dokumentert gjennom EPD, og være egnet for ombruk og materialgjenvinning | |
| Sirkulær økonomi: Det stilles krav til design for demontering og gjenbruk | |
| 6. Generelle anbefalinger: | |
| Velg materialer med tredjepartsverifiserte EPD-er og lavt GWP | |
| Dokumenter valg med hensyn til demonter barhet og ombruk | |
| Vurder og planlegg for hele byggets levetid i tidligfase | |
| Bruk NS 3720 som grunnlag for klimagassregnskap | |
| Involver miljøfaglig kompetanse tidlig i prosjektet |
| Funksjonell enhet | Produksjon av 1 tonn naturstein av skifer fra Oppdal (12,3 m² ved 30 mm tykkelse), naturplan med hugget eller saget kant. Dekker produksjon, transport, installasjon, bruk i 60 år og avfallshåndtering etter endt brukstid. | ||
| Levetid | Referanselevetiden er den samme som for bygninger og er vanligvis satt til 60 år. Naturstein av skifer har tilnærmet ubegrenset levetid. | ||
| MILJØTALL PER LIVSLØPSFASE | (kg CO2-ekv. per tonn) | per tonn | |
| Hugget: | Saget: | ||
| Totalt klimagassutslipp (GWP-total), Hele livsløpet (A1 – C4) uten trasport (A4) | 121,7 | 149,0 | |
| Produksjon (A1 – A3) | 86,0 | 109,0 | |
| Transport til byggeplass (A4) | 27,4 | 27,4 | |
| All produksjon går som regel direkte fra Oppdal til byggeplass. Det er regnet som scenario en avstand på 400 km på lastebil >32 tonn, som tilsvarer distansen fra Oppdal – Østlandet | |||
| Installasjon med lim (A5) | 24,6 | 26,9 | |
| Produkter av skiferstein kan monteres på mange måter: fra løs legging (trinn, heller), med mørtel, med skruer eller med sementbasert lim. Det er regnet med 10 % svinn i installasjonsfasen. | |||
| Bruksfase (B1-B7) | 0 | 0 | |
| Skifer er vedlikeholdsfritt. Den brukes ofte uten behandling og krever normalt ikke vedlikehold, utskifting eller reparasjon. Impregnering på kjøkken og bad er mulig, men ikke inkludert i beregningene. | |||
| Riving og avfallshåndtering (C1-C4) | 11,1 | 11,1 | |
| Det er lagt til grunn at skiferen demonteres og fraktes 50 km til deponi som inert avfall. Gjenbruk eller materialgjenvinning er ikke inkludert i beregningene, men påvirkningen fra denne fasen er lav. | |||
| Gjenbruk/nytteverdi etter endt livsløp (D) | – | – | |
| Modul D er ikke inkludert i EPD-en, da nytteverdi fra ombruk eller materialgjenvinning ikke beregnes uten spesifikke forutsetninger. Skiferen i dette produktet har i praksis 100 % ombrukspotensial – også når den er murt med mørtel, så lenge den ikke er limt. | |||
| SUPPLERENDE MILJØINDIKATORER | (enhet per tonn) | ||
| Hugget: | Saget: | ||
| Primærenergiforbruk (ikke-fornybar, Produksjon (A1-A3) | 1050 MJ | 2190 MJ | |
| Vannforbruk, Produksjon (A1-A3) | 1,53 m3 | 4,45 m3 | |
| Avfall etter bruk, Inert skifer (ikke farlig avfall) | 1000 kg | 1000 kg | |
| Hele produktmassen (1 tonn) er i scenarioet antatt sendt til deponi ved endt levetid. Dette er et konservativt beregningsgrunnlag i EPD-en, og gjenspeiler ikke faktisk praksis. Skifer har svært høy ombrukbarhet og gjenbrukes ofte i nye prosjekter. Som inert materiale avgir den ikke miljøskadelige stoffer og reagerer ikke med omgivelsene. I henhold til TEK17 skal materialers ombrukspotensial vurderes i prosjektering. |
| Funksjonell enhet | Produksjon av 1 tonn naturstein av skifer fra Oppdal (33,7 m² ved 11 mm tykkelse), tykkelsesjustert med saget kant. Dekker produksjon, transport, installasjon, bruk i 60 år og avfallshåndtering etter endt brukstid. | ||
| Levetid | Referanselevetiden er den samme som for bygninger og er vanligvis satt til 60 år. Naturstein av skifer har tilnærmet ubegrenset levetid. | ||
| MILJØTALL PER LIVSLØPSFASE | (kg CO2-ekv. per tonn) | pr tonn | |
| Hugget: | Saget: | ||
| Totalt klimagassutslipp (GWP-total), Hele livsløpet (A1 – C4) uten transport (A4) | 249,3 | 301,8 | |
| Produksjon (A1 – A3) | 183 | 230 | |
| Transport til byggeplass (A4) | 27,4 | 27,4 | |
| All produksjon går som regel direkte fra Oppdal til byggeplass. Det er regnet som scenario en avstand på 400 km på lastebil >32 tonn, som tilsvarer distansen fra Oppdal – Østlandet. | |||
| Installasjon med lim (A5) | 55,4 | 61 | |
| Det er antatt at skiferen installeres med sementbasert lim. Det er regnet med 10 % svinn i installasjonsfasen. | |||
| Bruksfase (B1-B7) | 0 | 0 | |
| Skifer er vedlikeholdsfritt. Den brukes ofte uten behandling og krever normalt ikke vedlikehold, utskifting eller reparasjon. Impregnering på kjøkken og bad er mulig, men ikke inkludert i beregningene. | |||
| Riving og avfallshåndtering (C1-C4) | 8,3 | 8,3 | |
| Det er lagt til grunn at skiferen er installert med sementbasert lim og derfor må pigges opp ved riving. Etter demontering transporteres skiferen 50 km og deponeres som inert avfall. Gjenbruk eller materialgjenvinning er ikke inkludert i beregningene, men påvirkningen fra denne fasen er lav. | |||
| Gjenbruk/nytteverdi etter endt livsløp (D) | – | – | |
| Modul D er ikke inkludert i EPD-en, da nytteverdi fra ombruk eller materialgjenvinning ikke beregnes uten spesifikke forutsetninger. Skiferen i dette produktet har i praksis 100 % ombrukspotensial – også når den er murt med mørtel, så lenge den ikke er limt. | |||
| SUPPLERENDE MILJØINDIKATORER | (enhet per tonn) | ||
| Hugget: | Saget: | ||
| Primærenergiforbruk (ikke-fornybar, Produksjon (A1-A3) | 2490 MJ | 3810 | |
| Vannforbruk, Produksjon (A1-A3) | 1,02 m³ | 1,61 m³ | |
| Avfall etter bruk, Inert skifer (ikke farlig avfall) | 1000 kg | 1000 kg | |
| Hele produktmassen (1 tonn) er i scenarioet antatt sendt til deponi ved endt levetid. Dette er et konservativt beregningsgrunnlag i EPD-en, og gjenspeiler ikke faktisk praksis. Skifer har svært høy ombrukbarhet og gjenbrukes ofte i nye prosjekter. Som inert materiale avgir den ikke miljøskadelige stoffer og reagerer ikke med omgivelsene. I henhold til TEK17 skal materialers ombrukspotensial vurderes i prosjektering. |
| Funksjonell enhet | Produksjon av 1 tonn naturstein av skifer fra Offerdal (12,35 m² ved 30 mm naturlig tykkelse og 33,67 m² 11 mm maskinelt justert tykkelse) med saget kant. Dekker produksjon, transport, installasjon, bruk i 60 år og avfallshåndtering etter endt brukstid. | ||
| Levetid | Referanselevetiden er den samme som for bygninger og er vanligvis satt til 60 år. Naturstein av skifer har tilnærmet ubegrenset levetid. | ||
| MILJØTALL PER LIVSLØPSFASE | (kg CO2-ekv. pr tonn) | pr tonn | |
| Naturlig: | Tykkelsesjustert: | ||
| Totalt klimagassutslipp (GWP-total), Hele livsløpet (A1 – C4) uten transport (A4) | 83,3 | 144,1 | |
| Produksjon (A1 – A3) | 49,3 | 93,3 | |
| Transport til byggeplass (A4) | 43,9 | 43,9 | |
| All produksjon går som regel direkte fra Offerdal til byggeplass. Det er regnet som scenario en avstand på 650 km på lastebil >32 tonn, som tilsvarer distansen fra Offerdal – Stockholm. | |||
| Installasjon med lim (A5) | 22,9 | 39.7 | |
| Produkter av skiferstein kan monteres på mange måter: fra løs legging (trinn, heller), med mørtel, med skruer eller med sementbasert lim. Det er regnet med 10 % svinn i installasjonsfasen. | |||
| Bruksfase (B1-B7) | 0 | 0 | |
| Skifer er vedlikeholdsfritt. Den brukes ofte uten behandling og krever normalt ikke vedlikehold, utskifting eller reparasjon. Impregnering på kjøkken og bad er mulig, men ikke inkludert i beregningene. | |||
| Riving og avfallshåndtering (C1-C4) | 11,6 | 11,6 | |
| Det er lagt til grunn at skiferen er installert med sementbasert lim og derfor må pigges opp ved riving. Etter demontering transporteres skiferen 50 km og deponeres som inert avfall. Gjenbruk eller materialgjenvinning er ikke inkludert i beregningene, men påvirkningen fra denne fasen er lav. | |||
| Gjenbruk/nytteverdi etter endt livsløp (D) | – | – | |
| Modul D er ikke inkludert i EPD-en, da nytteverdi fra ombruk eller materialgjenvinning ikke beregnes uten spesifikke forutsetninger. Skiferen i dette produktet har i praksis 100 % ombrukspotensial – også når den er murt med mørtel, så lenge den ikke er limt. | |||
| SUPPLERENDE MILJØINDIKATORER | (enhet per tonn) | ||
| Naturlig: | Tykkelsesjustert: | ||
| Primærenergiforbruk (ikke-fornybar, Produksjon (A1-A3) | 1427 MJ | 3126 MJ | |
| Vannforbruk, Produksjon (A1-A3) | 1,18 m³ | 2,79 m³ | |
| Avfall etter bruk, Inert skifer (ikke farlig avfall) | 1000 kg | 1000 kg | |
| Hele produktmassen (1 tonn) er i scenarioet antatt sendt til deponi ved endt levetid. Dette er et konservativt beregningsgrunnlag i EPD-en, og gjenspeiler ikke faktisk praksis. Skifer har svært høy ombrukbarhet og gjenbrukes ofte i nye prosjekter. Som inert materiale avgir den ikke miljøskadelige stoffer og reagerer ikke med omgivelsene. I henhold til TEK17 skal materialers ombrukspotensial vurderes i prosjektering. |
| Om sammenligningen: | Utarbeidet av Asplan Viak i desember 2022 på oppdrag fra Minera Skifer. Viser klimagassutslipp (GWP – CO₂-ekv.) per m² for bygningsmaterialer innen tre vanlige bruksområder: innendørs gulv, utendørs belegg og fasade. | ||
| Datagrunnlag: | Tredjepartsverifiserte EPD-er fra representativ produsent for hvert materiale. For konkurrerende materialer er produsenter valgt så nær prosjektlokasjon som mulig, der dokumentert tilgjengelig. | ||
| Funksjonell enhet: | Utslipp oppgitt i kg CO₂e per m² | ||
| Tidsramme: | Beregning over 60 års levetid | ||
| Utskifting: | Inkludert for materialer med kortere levetid enn 60 år | ||
| Transport: | Alle materialer er forutsatt levert til Oslo. Skifer fra Oppdal og Offerdal vurderes levert til Oslo eller Stockholm med likeverdige transportdistanser. | ||
| Avgrensning: | Kun produktlaget (gulvbelegg, belegning eller fasademateriale) er inkludert. | ||
| Underkonstruksjoner og bakliggende lag er utelatt. | |||
| Illustrasjoner: | Se under for visuelle fremstillinger | ||
| GULV – INNENDØRS | For naturstein er det benyttet 12 mm tykkelse for alle materialer (skifer, granitt og marmor) for å sikre sammenlignbarhet. | kg CO₂e per m² over 60 år | |
| Offerdalskifer | 4,5 | ||
| Heltregulv, furu, 30 års levetid (1 utsk.) | 4,4 | ||
| Lys Oppdalskifer | 8,3 | ||
| Granitt, Portugal | 12,5 | ||
| Granitt, Kina | 13,8 | ||
| Porcellanato, Italia | 17,4 | ||
| Parkett, 30 års levetid (1 utsk.) | 18,2 | ||
| Granitt, Norge (bearbeidet i Europa) | 18,8 | ||
| Vinyl, 20 års levetid (2 utskiftinger) | 21,0 | ||
| Granitt, Norge (bearbeidet i Kina) | 23,3 | ||
| Laminat, 20 års levetid (2 utskiftinger) | 31,0 | ||
| Marmor, Italia | 75,2 | ||
| BELEGG – UTENDØRS | Skifer har høy bøyestrekkfasthet og kan derfor brukes i tynnere dimensjoner enn andre materialer. For de øvrige materialene er tykkelsen valgt ut fra hva som kreves for tilsvarende styrke og funksjon. | kg CO₂e per m² over 60 år | |
| Offerdalskifer, saget kant, t: 60 mm | 15,3 | ||
| Lys Oppdalskifer, saget kant, t: 60 mm | 22,1 | ||
| Betongheller, t: 100 mm | 23,3 | ||
| Miljøasfalt, t: 50 mm, 10 års levetid (5 reasfalteringer) | 26,4 | ||
| Granitt, Portugal, t: 100 mm | 96,8 | ||
| Granitt, Kina, t: 100 mm | 107,6 | ||
| Granitt, Norge (bearbeidet i Europa), t: 100 mm | 148,9 | ||
| FASADE | Skifer har høy bøyestrekkfasthet og kan derfor brukes i tynnere dimensjoner enn andre materialer. For de øvrige materialene er tykkelsen valgt ut fra hva som kreves for tilsvarende styrke og funksjon. | ||
| Malt trekledning, inkl. nytt strøk hvert 10. år | 4,9 | ||
| Offerdalskifer, saget kant, t: 24 mm | 9,0 | ||
| Lys Oppdalskifer, saget kant, t: 24 mm | 16,7 | ||
| Fasadeplate (glassfiberarmert kompositt) | 18,0 | ||
| Granitt, Portugal, t: 30 mm | 31,3 | ||
| Granitt, Kina, t: 30 mm | 34,6 | ||
| Glassfasade (curtain wall) | 195,0 |
| Om beregningene: | Transport står for en betydelig del av materialenes klimagassutslipp. Her finner du både et verktøy for å beregne CO₂-utslipp per transportert tonn, og en sammenligning av typiske transportutslipp for vanlige byggematerialer brukt i norske prosjekter. | ||
| Bruksområde: | Tallene kan brukes både til å estimere CO₂-utslipp ved transport av ulike materialer, og som grunnlag for modul A4 i EPD-er, LCA-beregninger og vurdering av kortreist materialbruk i prosjekter. | ||
| Utført av: | Asplan Viak på oppdrag fra Minera Skifer, 2024 | ||
| Utslippsfaktor brukt: | 0,0685 kg CO₂e pr tonnkilometer med lastebil | ||
| Enhet: | kg CO₂e per tonn materiale, én vei | ||
| Metode: | Innen Europa: 100 % lastebiltransport. Fra resten av verden: hovedsakelig skip + 100 km lastebil | ||
| Grafikk: | Se under for visuelle fremstillinger | ||
| Merk: | Utslippene er oppgitt per tonn materiale. Lettere materialer gir ofte flere m² per tonn, men tallene gir likevel en god indikasjon på transportens betydning. | ||
| OPPSLAGSTABELL | Benyttes som støtte for å anslå CO₂-utslipp basert på transportavstand og mengde. | ||
| Avstand (km) | kg CO₂e per tonn | ||
| 500 | 34 | ||
| 800 | 55 | ||
| 1000 | 68 | ||
| 1500 | 103 | ||
| 2000 | 137 | ||
| 2500 | 171 | ||
| 3000 | 206 | ||
| 5000 | 342 | ||
| 7000 | 480 | ||
| 9000 | 616 | ||
| 11 000 | 754 | ||
| 13 000 | 891 | ||
| 15 000 | 1 028 | ||
| TRANSPORTUTSLIPP | |||
| for norske og importerte byggematerialer | Tabellen viser typiske byggematerialer brukt i norske prosjekter og deres transportutslipp til Oslo. Materialene representerer vanlige eksportvarer fra hver region, og tallene gir et godt sammenligningsgrunnlag i tidligfase og materialvalg. Utslippstall er oppgitt pr tonn. | ||
| Ca. avstand (km) | Land/region | Vanlige materialer | kg CO₂e |
| 400 | Norge (Oppdal) | Skifer | 27 |
| 1300 | Norge (Alta) | Skifer | 89 |
| 2500 x 2 | Norge (bearbeidet i Europa) | Norsk granitt (tur/retur) | 686 |
| 8000 x 2 | Norge (bearbeidet i Asia) | Norsk granitt (tur/retur) | 1096 |
| 200 | Sverige (Bohuslän) | Granitt | 14 |
| 400 | Sverige (Offerdal) | Skifer | 27 |
| 500 | Sverige (Øland) | Granitt | 34 |
| 1600 | Italia (Verona) | Marmor, kalkstein | 110 |
| 1 800 | Italia (Carrara) | Marmor | 123 |
| 8600 | Italia (bearbeidet importert granitt) | Granitt (fra Brasil/India, via Italia) | 589 |
| 2 100 | Spania (Castellón, Galicia) | Keramikk, skifer, granitt | 144 |
| 2700 | Portugal (Lisboa, Porto) | Granitt, kalkstein, keramiske fliser | 185 |
| 2700 | Tyrkia (Afyon, Isparta) | Marmor, travertin, aluminiumkompositt | 185 |
| 2800 | Tyskland (Sachsen, Bayern) | Fibersement, keramiske fasadeplater | 192 |
| 3000 | Polen (Podkarpacie, Lublin) | HPL-kompaktlaminat, fibersement | 205 |
| 5600 | USA (Vermont) | Marmor, granitt | 384 |
| 7100 | USA (Georgia) | Marmor, granitt | 486 |
| 7600 | India (Andhra Pradesh, Tamil Nadu) | Granitt, skifer, sandstein | 521 |
| 8400 | Vietnam (Thanh Hoa) | Skifer, keramiske fliser | 575 |
| 8600 | Kina (Xiamen, Shandong) | Granitt, keramikk, aluminiumkompositt | 589 |
| 9600 | Sør-Afrika (Rustenburg) | Granitt | 658 |
| 10 000 | Brasil (Espírito Santo) | Granitt, massiv kvartsitt | 685 |
| 13 800 | Australia (Perth) | Granitt, keramiske fasadeplater | 945 |
| EPD-er oppgir miljødata med ulike utgangspunkt og må leses med oppmerksomhet. For våre produkter er tallene oppgitt per tonn skifer. For å beregne miljøverdiene per kvadratmeter benyttes følgende formel: | |
| CO₂-utslipp per m² = CO₂-utslipp per tonn × tykkelse (i meter) × tetthet (2,7 tonn/m³) | |
| Eksempel: For standard skifer med 30 mm tykkelse: | |
| 86,0 kg CO₂-ekvivalenter per tonn × 0,030 m × 2,7 = 7,0 kg CO₂-ekvivalenter per m² |
| Oversikten viser monteringsmetoder for fasade, tak, belegning, mur, trapp og plater – alle med potensial for opptil 100 % ombruk. Hver metode beskriver kort hvordan skiferen monteres, demonteres og lagres for gjenbruk i nye prosjekter. | |
| En mer detaljert beskrivelse av monteringsprinsippene, med skisser og teknisk forklaring, er tilgjengelig lenger ned på siden og som nedlastbar PDF | |
| FASADE | |
| Horisontal med krok | |
| Horisontal/vertikal med skruer | |
| Dybelinnfesting | |
| Ekspansjonsanker | |
| . | |
| UTENDØRS BELEGNING | |
| Lagt i løse masser | |
| På pidestaller (systemgulv) | |
| . | |
| TAK | |
| Bruddskifertak | |
| Kvadratisk skifertak | |
| . | |
| MUR | |
| Maskinmur | |
| Dobbeltmur | |
| . | |
| TRAPP | |
| Terrengtrinn i løse masser | |
| Skifertrinn på pidestall og skinner | |
| . | |
| PLATER | |
| Punktlimt eller lagt på underlag |
| TEKNISK YTELSE OG HOLDBARHET | |
| Forventet levetid: | Oppdal og Offerdal skifer har dokumentert levetid på 100 år eller mer – også i eksponerte utendørsmiljøer. Ingen behov for utskifting ved normalt bruk. |
| Frostbestandighet: | 100 % frostbestandig. Ingen risiko for sprekking ved fukt eller temperatursvingninger. Egnet for både innlands- og kystklima. |
| UV-bestandighet: | Mister ikke farge, glans eller overflatekvalitet over tid. Tåler direkte sol og vær uten synlig aldring. |
| Overflate/slitasjestyrke: | Meget høy. Skifer tåler tung mekanisk bruk uten å miste funksjon eller utseende – også i offentlig miljø og høytrafikkerte soner. |
| . | |
| DRIFT OG VEDLIKEHOLD | |
| Vedlikeholdsbehov: | Minimalt. Kun mekanisk rengjøring anbefales (kost, vann, høytrykk eller børste). Ingen behov for kjemi, olje eller impregnering. |
| Typisk vedlikeholdsfrekvens: | Utendørs: ca. hvert 5.–10. år. Innendørs (tørr bruk): ved behov. Fasader: kan stå urørt i flere tiår. |
| Biologisk vekst (alger/mose): | Noe vekst kan forekomme i fuktige og skyggefulle områder. Fjernes enkelt mekanisk eller med egnet rengjøringsmiddel. Ikke skadelig for skiferen. |
| . | |
| MILJØ OG SAMMENLIGNING | |
| Effekt på miljøregnskap | Lang levetid gir lavt utslipp per år. Levetiden påvirker modul B4–B5 i LCA og reduserer produktets GWP per funksjonsår. |
| Sammenligning med alternative materialer: | Mange alternative materialer (f.eks. treverk, fibersement, fliser) har levetid på 20–40 år og krever jevnlig vedlikehold eller utskifting. |
| . | |
| ALDRING OG ESTETISK UTVIKLING | |
| Aldringsprosess: | Skifer kan utvikle naturlig patina i form av lysere toner, slør eller flekker. Påvirkes av lys, fukt og omgivelser. Endringen er visuell og begrenset til overflaten. |
| Materialets funksjon etter aldring | Skiferen forblir teknisk uforandret. Tetthet, styrke og frostbestandighet påvirkes ikke. |
| Estetisk verdi over tid | Skifer eldes med karakter og gir et varig, rolig uttrykk. Egnet for prosjekter der naturlig aldring verdsettes som en del av arkitekturen. |
| Forventninger i prosjektering | Endringer over tid bør aksepteres som del av materialets uttrykk. Ved strenge visuelle krav bør patina og endringsgrad vurderes i materialvalget. |
Relevante regelverk og veiledere:
Veileder for ombrukskartlegging – Statsbygg/grønn Byggallianse
Anbefalinger ved ombruk av byggematerialer – SINTEF
Vi tilbyr arkitekter materialprøver, rådgivning og inspirasjon for prosjekter i alle størrelser. Utforsk vårt komplette sortiment, besøk vårt skiferbrudd, eller få en skreddersydd presentasjon – enten fysisk eller online. Sammen finner vi de beste løsningene for ditt prosjekt.
Se hvordan vi kan bistå ditt prosjekt
Vi beklager, men du bruker en versjon av Internet Explorer som ikke støttes av dette nettstedet. Nettleseren oppdateres ikke lenger av Microsoft og kan derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko. Vi anbefaler at du bruker en annen nettleser. Velkommen tilbake!
