Skiferens liv er langt, men ukomplisert. Den formes og herdes over millioner av år, helt til den plutselig blir sprengt ut av fjellet. Og når det skjer, er det slett ikke usannsynlig at Otto Ørstad står litt lenger oppe i lia – med svartkrutt på fingertuppene og en over 80 år gammel detonator i hendene.

– Jeg arbeider i uttaket. I selve bruddet. Der borer jeg hull og sprenger ut skifer til produksjon, forteller han kontant på spørsmål om hva jobben går ut på.

Han jobber som skytebas ved Mineras skiferbrudd i Oppdal. Det har han gjort i ti år nå, og de årene kommer godt med. Å håndtere eksplosiver er ikke bare-bare, spesielt når det er verdifulle naturmaterialer som skal bevares.

– Jobben min er både enkel og vanskelig. Jeg gjør mye det samme hver dag, men samtidig er jeg nødt til å gjøre en vurdering fra situasjon til situasjon. Hvor dypt det skal bores, hvor mye svartkrutt som skal brukes, forteller skytebasen.

For å få ut skifer av høy nok kvalitet til at den kan brukes, må det nemlig brukes svartkrutt. Dynamitt blir for kraftig og ødelegger rett og slett steinen.

– Alt du har å lene deg på, er erfaringen din, og selv med ti år på baken er det er alltid spennende å se resultatet etter en sprengning. Selv for en erfaren skytebas kribler det litt når ladningen detoneres, men det blir som regel bra, forsikrer han.

Otto er en del av et større maskineri som jobber sammen for å utvinne og forvalte Oppdalskiferen på best mulig vis. Før han kan bore hullene og plante svartkruttet sitt, har noen nøye vurdert området, og fjernet skog og mose rundt fjellet som skal sprenges.

– Det er en veldig spennende prosess, med en veldig lang og rik tradisjon. Prosessen har ikke forandret seg så mye i løpet av de siste hundre årene. Vi bruker fortsatt svartkrutt, og steinhoggerne jobber fortsatt for hånd, forteller han.

Bearbeiding av skifer – håndverket.

Selve avfyringsapparatet – detonatoren – som Ørstad bruker, er faktisk fra før krigen. Noe som betyr at det var den samme som ble brukt da Otto tilbrakte sin barndoms år i skiferbygda.

– Utstyret er solid, og skiferproduksjonen er jo mye tuftet på tradisjon og erfaring. Det er ikke vits å bytte ut noe som fungerer så bra, forklarer han.

Vokser du opp i Oppdal, er det umulig å unngå et forhold til skifer.

– Skifer har alltid vært voldsomt mye brukt her i Oppdal, og har vært en del av hverdagen min hele livet. Det var jo skifer på alle tak da jeg vokste opp. Skifermurer og tråkkheller, mimrer han.

At han skulle ende opp i industrien selv tok likevel sin tid. Det var først for rundt ti år siden han vendte tilbake til steinbruddet i Oppdal.

– Føler du at du er hjemme nå, da?

– Jeg trives iallfall veldig godt med den jobben jeg gjør, sier han, før han legger til:

– … Også er jeg jo faktisk hjemme.